Ny blogg på gang

Jeg har tatt et godt initiativ. Det er nemlig mange som har alt for mye tid og alt for lite å gjøre, ikke bare vi som har alt for mye ferie. Har jeg forresten nevnt at jeg har ferie igjen om en uke?

Uansett, for å tilgodese flere enn meg selv med bloggingen så har jeg laget en blogg som heter badeforeningen. Der kan alle som har lyst bli med å skrive. Foreløpig er vi bare tre stykker, men vi blir sikkert flere snart.

Sjekk ut badeforeningen, slik at du slår ihjel enda litt mer tid.

CocoRosie - fin musikk og gode historier

Jeg har fått et nytt favorittband. De heter Cocorosie og har gitt ut to plater: Noah's Ark og Le Maison de Mon Reve (egentlig har de gitt ut en plate til, men den har jeg ikke, så derfor velger jeg å ignorere dette litt irriterende faktum).



På hjemmesiden til plateselskapet deres fant jeg en fin historie om hvordan de ble som de ble:

Sierra Rose and Bianca Leilani (a.k.a. Red Bone Slim) were born in Fort Dodge, Iowa and the big island of Hawaii respectively. They are the third and fourth daughters of spiritualist Timothy Casady and artist/teacher Tina Hunter.

“As a small child,” Red writes, “I was carried in a papoose around sacred Anasazi grounds by my mother and her partner, Brook Medicine Eagle. Periods of my adolescence were spent living in a trailer on the outskirts of Joseph City, Arizona with my father. We spent our time burning ants and hunting rabbits from the burned out chassis of a station wagon. I left at fifteen owing to a feeling of alienation caused in part by my reticence toward a formal education. As soon as I was able to garner the necessary means – I sold both day-old flowers in restaurants and expired raffle tickets to the elderly – I boarded a bus north to San Francisco. I toted around soft paper copies of Genet and Conrad’s Heart of Darkness that I scarcely read.”

Less is said about the formative years of Sierra Rose. What is known is that she spent much time studying Rumi, Halal Nashids and Eurythmy. She also exhibited an innate talent for trigonometry. Speculations abound. Members of her family attest to the fact that she learned how to harness lightening so as to charge her body with electricity. By her twenty-third birthday Ms. Rose had received many accolades in Paris as a refined Soprano with a promising career ahead in the opera.

Red Bone and Ms. Rose reunited in 2003 to become Coco Rosie. Their first album, a hip hop project called Word to the Crow, was made only days before their second album, La Maison de Mon Reve. They were signed to Touch and Go Records shortly after their inaugural public performance. In 2005 their third full-length album, Noah’s Ark, was released and they are currently working on their fourth.

The some time sisters are both aspects of a north Brooklyn clan, Voodoo-Eros, which has recently surfaced to release The Enlightened Family and Diane Cluck’s Countless Times. Sierra is one half of the white-bearded metal lullaby band Metallic Falcons with Matteah Baim.

Dreams for the future include:
- Making an album with RZA
- Write and produce an opera
- Disappear as vagaries in North Africa
- Retire as lesbian welders in New Mexico
- A marriage with Antony!

Oh, good lord, yield such tender mercies!

Forøvrig anbefales cocorosieland. Det er et nettsted med litt tegninger og musikk (og selvsagt lenker).

Hemmeligheten bak god kaffe

Jeg fikk en epost fra noen med litt for mye å gjøre, noe som selvsagt er den perfekte unnskyldning til å skrive ganske lange og innholdsrike eposter. I denne eposten beskrives det i detalj hvordan du skal gå fram for å lage den perfekte kaffen. Siden jeg elsker å stjele andres åndsverk, så siterer jeg henne ganske in extenso:

Kaffe

Förste regel: Kaffe må brygges med kjärlighet!

Hemmeligheten bak en god kopp med kaffe er först og fremst at utstyret er rent. Kaffetrakteren med kolbe og filterholder må rengjöres med såpe og varmt vann. Skyll godt. (Når det gjelder rengjöring av kaffetrakteren for man kjöpt et rensemiddel som er spesialtilpasset kaffemaskiner på vanlige matbutikker.)

Gå til närmeste kaffe/te-forhandler og kjöp en liten porsjon kaffe du liker, eller som du höres spennende ut. Få den malt til trakter.

Det man må huske på er at kaffe er best ferskt, så kjöp bare et par hekto om gangen, og kjöp heller oftere. På den måten vil du alltid ha fyldig og god kaffe som er rik på aroma.

Ta med den nymalte kaffen hjem (kjenn hvor godt den dufter!) og oppbevar den lukket i sin pose og i en tett boks for da holder den seg bedre, men först skal du jo lage deg en deilig kopp!

Sörg for å ha en god kopp å drikke av, som også må väre ren. Den bör ha en god hank å holde i, kunne holde godt på varmen og väre av tynn porselen/karamikk, slik at kanten som legges mot leppene ikke er for tykk. Tynn kant utgjör hele forskjellen, så hvis du ikke har det må du väre på utkikk etter en ny favoritt-kaffekopp! Men husk at det ikke er så lett å finne, for det er vanskelig å lage. Du har nok störst sjangs til å finne den perfekte kaffekoppen hvor de selger håndlagde (design)kopper, eller evt. på et bruktmarked. (Gamle kopper er som regel veldig tynne i porselenet men er ofte ganske små, så da må man se etter en tekopp.) Koppen bör ha litt störrelse så man kan lage en god porsjon, også må den ikke väre for vid/åpen. Höye,smale kopper holder best på varmen. Ikke glem å kjenne på hanken!

Så til selve traktingen:

(Det förste man gjör er å fylle koppen man skal bruke med glovarmt vann så den varmes opp mens man trakter)

1. Metode: Vanlig kaffetrakter med vanlige mål kaffe i rengjort utstyr. Kaffen må helles på en termokanne med en gang for å best kunne holde på den gode smaken.

2. Metode: En alternativ "manuell" trakter som lager enda ferskere kaffe:
Du koker opp önsket mengde vann i vannkoker eller kjele. Så tar du filterholderen av trakteren og fyller den med kaffe som tilsvarer de målene du hadde brukt til trakteren. (det er mulig man vil bruke ett ekstra mål kaffe i denne metoden, for å få fyldig nok kaffe.)

Så heller man det nykokte vannet i en tynn stråle gjennom filterholderen som man holder over koppen. Hvis man vil lage flere kopper så tilsetter man ett nytt mål kaffe for hver nye kopp, og man kan evt. trakte kaffen rett i termokanna.

Så setter man seg godt til rette og har en liten "hellig" kaffestund for seg selv eller med venner. Kaffen fortjener en liten stund med stillhet i det man tar den perfekte koppen i hendene, holder rundt den, kjenner varmen og den deilige aromaen og tar sin förste slurk.

God fornöyelse!

Flickr

Jeg har lagt til en liten stream fra flickr i høyremargen på blogen min. Nå er det viktig at du holder hodet kaldt og ikke blir alt for entusiastisk. For det jeg ikke har gjort er å laste opp masse kule bilder til flickr. Neida, det er bare noen ganske ordinære og kjedelige bilder av folk jeg kjennner.

Hvis jeg hadde hatt lyst kunne jeg sikkert funnet noen fine bilder, eller kanskje til og med tatt noen selv, men jeg tror ikke det er helt min greie. I hvert fall ikke akkurat nå. Derfor blir nok flickr-saken litt som denne bloggen: ufullstendig

Direktelenken til bildene mine er forresten www.flickr.com/photos/ufullstendig.

Ubu bedre enn before

UbuWeb har lenge vært et av mine favorittsteder på internett. De har en unik samling av rariteter. I sommer har de storvøling, og resultatet har blitt knallbra. Mange flere lydfiler enn før og en splitterny filmavdeling.

UbuWeb har blitt et skikkelig skattkammer for de som liker sære ting.

Oppdatert på en bitteliten del av verden

Jeg har funnet et genialt sted for deg som liker å holde deg oppdatert på hva en bitteliten klikk av mennesker anser som viktig i en mikroskopisk liten del av kulturlivet i lille Oslo.

Dette er med andre ord ikke stedet for deg som søker etter det store overblikket, men det er vel etterhvert de færreste av oss som har noe håp om å få det store overblikket igjen. Det er liksom en greie som høre 90-tallet til for min del.



Nettstedet som anbefales er underskog.no

Tidlig en søndag morgen

står jeg opp. Noe av det første jeg gjør er å se hva det egentlig var jeg skriv i går kveld. Det var ikke så ille. Ganske dumt og uinteressant, men slett ingen krise.

Jeg har som sagt begynt litt på nytt igjen. Derfor er det ganske sjelden jeg drikker, noe som kanskje kan forklare hvorfor jeg fikk så sterkt behov for plutselig å oppdatere bloggen.

ILdbeger

når jeg først skriver dritt: hva er dette ildbegeret som avisene skriver om? Er det noe viktig eller nok et kjipt PR-triks som DU biter på så det suser etter og du er ikke flau en gang - idiot

Tropismer og gullfrukter

Når jeg først begynner å fable om at jeg er nødt til å begynne på nytt igjen, så er det vel ikke mer enn rett og rimelig at jeg skriver litt om de tingene jeg hadde glemt.

Jeg hadde ikke glemt hva tropisme betyr. Min nye favoritt blant finn-ut-ting-sidene er answers.com. Der forklares tropisme blant annet som: The turning or bending movement of an organism or a part toward or away from an external stimulus, such as light, heat, or gravity. Det husket jeg som sagt, men hva var det jeg hadde glemt?

Jeg hadde glemt at Sarraute i Gullfruktene ikke bare skriver om hvordan oppfatningen av en roman kan endre seg over tid, men at hun også tar opp temaer som makt(misbruk) gjennom språk og retorikk, språket som et gjemmested og et sted for (falsk?) selvrepresentasjon, og som om ikke det var nok skriver hun utrolig bra om det ikke helt perfekte kunstverk; kunstverket som er helt ålreit, men langt i fra perfekt.

Språk handler også om å ville gjøre andre til lags. I Tropismer får vi et tyvetalls eksempler på mennesker som på forskjellig vis handler på en spesiell måte, enten fordi de tror det vil glede andre, eller fordi de tror det er forventet av dem, eller fordi de er opplært til det osv. De handler kanskje mot sin natur, men samtidig så er det kanskje i vår natur å handle mot vår natur, når vi tror det er forventet av oss å gjøre det?

Sarraute minner meg på ting jeg hadde glemt. Om det ikke var helt glemt, så lå det i alle fall ikke helt fremst i bevisstheten.

Tilbake til start

Etter å ha rotet rundt med mange slags forskjellige bøker og forfattere, har jeg nå funnet ut at jeg må tilbake til start. Om ikke helt tilbake til starten (noe som ville involvere Hardyguttene og en del andre ting jeg gjerne vil slippe), så et godt stykke tilbake; Øystein Lønn må leses på nytt, den franske nyromanen gjenoppdages og kanskje til og med Tor Ulven skal få stå opp fra de døde en stakket stund.

Jeg er skikkelig lei av å lese halvbra, nye og spennende bøker. Derfor skal jeg bevilge meg en periode med moderne kvalitetslitteratur. I tillegg til at jeg er lei av Eggers & co, så tror jeg at det er noe jeg misforsto for 5 år siden (det er fem år siden jeg leste disse folka skikkelig), og jeg skulle gjerne likt å se om jeg leser alt annerledes nå. Foreløpig ser det ut som om jeg ser ting ganske annerledes.

Har ikke kommet så langt, men har begynt med et par bøker av Lønn og Sarraute.

Første skoledag

I dag begynte skolen igjen, så nå er ferien min over. Nå jobbet jeg vel strengt tatt i forrige uke også, da hadde vi forarbeidsuke, men det er liksom nå den virkelige jobbinga starter.

Årets kull ser i likhet med alle andre kull jeg har møtt ut til å bestå av ålreite folk, så det blir sikkert et fint skoleår.

En god spagettivariant

De som kjenner meg vet at kokkeferdighetene mine er litt begrensede (for å si det pent). Det meste jeg lager, selv om jeg alltid har de beste intensjoner, blir nærmest uspiselig. Hvis det går an å spise det uten å bli syk, så ser det helt forferdelig ut. Derfor er det en stor begivenhet når jeg klarer å lage noe som i tillegg til å være spiselig også smaker godt og ser ut som mat.

I dag laget jeg en slags spagettivariant som ble ganske god.

Vegetarspagetti med bacon

Sausen er selvsagt det viktigste

• tøm en boks knuste tomater i en kjele og sett på varmen
• finhakk en neve pinjekjerner og hasselnøttkjerner - kast det oppi tomatsausen
• hakk opp to-tre never med basilikumblader og hiv det i kjelen
• ta en god del ost (ikke kjip hvitost men gjerne noe med litt vanskelige navn) oppi kjelen
• salt, sukker hvitløk og olivenolje i passe mengder
• la dette småkoke ganske lenge

Tilbehør gjør det hele enda bedre

• vårløk og sopp stekes lett i olje med salt og pepper
• cherrytomater skives opp, dynkes i olje og eddik + salt og hvitløk/basilikum-krydder
• Hvis du ikke er vegetarianer kan du steke opp litt bacon

Da gjenstår det bare å koke litt ålreit spagetti.

Når spagettien er ferdig legger du den på en tallerken, heller litt tomat/nøttesaus over, danderer tomatene pent, legger løksoppen ved siden av, drysser over litt bacon og river litt parmesanost på toppen.

Dette høres kanskje ikke særlig bra ut, men det er veldig godt.

Dave Eggers

Nå leser jeg Dere skal merke vår hastighet av Dave Eggers. Det er en velkjent myte at den andre boken forfattere skriver er veldig vanskelig og Eggers bekrefter virkelig denne myten. Den første boken hans, A Heartbreaking Work of Staggering Genius, fikk fantastiske kritikker og er sikkert knallbra (jeg har ikke lest den ennå). Jeg håper i hvert fall at den er bedre enn Dere skal merke vår hastighet for den er ikke mye å skryte av.

Boka handler om to amerikanske menn i slutten av tyveårene som legger ut på en reise. De skal dra jorden rundt på en uke. Jeg har bare lest halve boken foreløpig, men hittil er det ikke spesielt imponerende arbeid Eggers viserr fram. Det eneste som fascinerer meg er hvor "hard" han er mot hovedpersonene; de har ingen forsonende trekk. Det er to arrogante, selvopptatte, naive, uvitende og navlebeskuende drittunger. De er slik som vi i tunge stunder tror alle amerikanere er.

Av en eller annen grunn avfeier jeg allikevel ikke Eggers, men venter i spenning på How We Are Hungry. Jeg har bestilt den, men den har ikke kommet ennå. Har ikke lest så mange anmeldelser av boka, men i TLS har den i alle fall fått ganske fin omtale.

Det blir spennende å se hvordan den er. Så lenge den er bedre enn Dere skal merke vår hastighet skal jeg være fornøyd.

Nytt utseende på bloggen

For å forlenge livet til ufullstendig-bloggen har jeg gitt den et nytt utseende. I stedet for de gilde orangetonene er det nå grått som er den dominerende fargen.

Gråfargen passer bedre med været - det er regner og er grått hele dagen. Jeg tror høsten er på veg. For å vise deg hvor grått det er har jeg tatt et bilde ut av vinduet der jeg bor.


På bildet ser du en fabrikk som lager ortopedisk fottøy. Jeg vet ikke helt om den fortsatt er i drift, men jeg tror det. Hvis du er TV-slave har du kanskje sett et program på Brennpunkt om denne fabrikken.

Det begynner å ebbe ut

Jeg merker at jeg begynner å miste interessen for bloggen. I VG leser jeg at 55% av bloggene overlever barndomsfasen og vedlikeholdes over lengre tid (burde det ikke egentlig stått "oppdateres jevnlig over lengre tid"?). Jeg begynner å tvile på om denne gjør det.

Siden VG refererer til nettstedet technorati, så tok jeg en titt for å se hva de skrev om blogger der. Dette er oppsummeringen:

• Technorati was tracking over 14.2 Million weblogs, and over 1.3 billion links in July 2005
  
• The blogosphere continues to double about every 5.5 months
  
• A new blog is created about every second, there are over 80,000 created daily
  
• About 55% of all blogs are active, and that has remained a consistent statistic for at least a year
  
• About 13% of all blogs are updated at least weekly
  

Denne bloggen er det tredje forsøket jeg gjør på å lage blogg. Hvis denne også mislykkes, så lurer jeg virkelig på om dette er formatet for meg. Kanskje jeg ikke har så veldig mye som jeg har lyst til å dele med omverdenen?

Flere godsaker fra Arne Jonny

Arne Jonny aka razorhack har flere gode ting på lur. Jeg skal studere denne informative saken om sjekking grundig.

Gamle skrekkfilmer gratis!

Jeg hadde helt glemt archive.org helt til jeg leste bloggen til en som kaller seg razorhack. Saken er at der kan du laste ned masse gamle filmer helt gratis. Vi nevner i fleng: Dr. Caligaris kabinett, Nosferatu, The Brain That Wouldn't Die og drøssevis av andre mer eller mindre ukjente filmer.

Nakne tyskere

Når Thor og jeg var på tur til Tyskland ble vi en smule overrasket over hvor mange nakne folk det var på stranda. Gamle og ung, stygge og pene, sittende, liggende eller i gang med volleyball, frisbee eller bading.

Vi er ikke vant til sånt. Men nå har vi opplevd verden og er derfor ikke overrasket over å finne nakne tyskere på museum

Eurotrip teil 5

16 timer i bil.
Hva mer er det å si?
Det er langt fra Stralsund til Hamar.
16 timer er litt for lange dagsetapper når du er på bilferie - husk det.



Som en liten ekstra bonus fant vi selvsagt ikke igjen husnøkkelen etter bilturen. Etter at vi hadde endevendt bilen og rotet gjennom all bagasjen dukket den (selvsagt) opp på et helt naturlig sted.

Eurotrip teil 4

I dag var Thor og jeg i tårnet på Marienkirche i Stralsund. Det var skikkelig slitsomt å komme seg opp. 366 små trappetrinn (sikkert laget for små middelaldermennesker). Utsikten fra toppen av tårnet er flott. Du ser hele byen derfra. På bildene ser du Thor i tårnet (hvis du ser skikkelig godt etter) og utsikten fra tårnet.





Etter tårnturen dro Thor tilbake til stranden på Prora, mens jeg sørget for å holde grunnpromillen vedlike på en pub i havna.

Om kvelden var vi på Garagefestivalen. Jeg tror vi var på et hørespill, mens Thor er overbevist om at det var et foredrag. Uansett så fikk jeg ikke så mye ut av det. Foregikk stort sett på tysk. Tror det handlet om opptak av og kommunikasjon med utenomjordiske vesener og døde folk (for eksempel gjennom musikk) og dokumentasjon av ditt eget liv som en måte å leve evig på. Det hele var litt søkt, men jeg skjønte som sagt nesten ikke et ord av det som ble sagt.

Eurotrip teil 3

Vi har vært noen dager i Stralsund. Bor på Peers Haus som er et skikkelig smakløst lite motell. Alt her er i en skikkelig cheesy, billig maritim stil med blått og gult som gjennomgangsfarger og hauger med billig nips rundt omkring.

I dag var vi på Prora. Der er det en svær sandstrand med nakne tyskere på. På tredvetallet bygde Hitler et fem kilometer langt feriested til det tyske folk på Prora. Bygget står der fortsatt. Russerne prøvde å sprenge det, men måtte gi opp. Nå står det for det meste tomt. Det er et par museer og kaféer, et vandrerhjem og noen småbutikker, men det er jo ganske lite i et fem kilometer langt fem-etasjers hus...

Etter å ha vært på Prora dro vi opp til en nasjonalparken Jasmund på Rügen for å se på Köningsstuhl. For å komme dit må du gå et par kilometer gjennom en fredet skog. Det er en veldig fin spasertur. Skogen er helt annerledes enn i Hedmark. Mye åpnere og grønnere - omtrent som på tysk film...

Etter hvert kommer du til utsiktspunktet, og da får du vite at det koster seks euro å komme inn. Skikkelig dårlig stil, og da hjelper det ikke at billetten inkluderer omvsining, multivisionsshow og tilgang til lekeland... Utsikten var forresten heller ikke verd spaserturen. Vi sto på en klippe som var omtrent 180 meter over havet og stirret ut over havet. Jeg tror det var mye finere nede ved havet, under klippen. Derfra kunne man sikkert se opp på kalksteinklippen som vi sto på (og derfor ikke kunne se) i tillegg til å se utover sjøen. Det skal visstnok være masse fossiler blant steinene nede på stranda.

Oppdatering: Thor og jeg har evaluert turen og kommet fram til at vi hadde planlegt fryktelig dårlig. Jeg ser for eksempel nå at billettprisen i Jasmund står på hjemmesiden...

Eurotrip teil 2

Dra aldri til Neustadt! Etter et par dager i København, som er en kjempekul by, var Neustadt en skikkelig nedtur. Vi hadde vel egentlig ikke trodd at det skulle være noe spesielt heller, men vi hadde ikke forventet en liten, steindød by med overprisede hoteller og kjipe restauranter.

Vi skal dra videre til Stralsund så fort som mulig.

Eurotrip teil 1

Det er ikke noe tull når Thor og Tore skal ut på tur. Vi starter selvsagt med å få med oss en gudstjeneste. Thor spilte koraler og koste seg, men jeg snek meg unna hele greia. Det er mulig at Gud straffer meg for det, men jeg har hørt at han er blitt mer vennlig innstilt over for menneskene på gamle dager.

Uansett så startet vi med gudstjeneste i Oslo før vi la ut på den utrolige reisen til Europa. Vi skal besøke mange spennende land: Severige, Danmark og Tyskland. Møte mennesker fra fremmede kulturer og snakke språk vi verken forstår eller kan gjøre oss forstått på. Dette blir stort. La oss håpe Europa er klare til å ta imot oss.


Vi har kjørt gjennom Sverige og er nå i København. Her har vi møtt en jente som Thor kjenner fra Sør-Afrika. Hun er kanadisk og heter Jody Boffa. Hun er en veldig hyggelig jente, og har latt oss overnatte på en studentheim til i morgen.

Høydepunktet på turen nedover var når vi kjørte over Øresundbrua. Den var litt kortere enn vi hadde trodd, men det var moro lell. Brua er ikke 16 km lang som mange sier. Den er bare 8 km lang - det er 4 km på den kunstige øya Peberholm og 4 km tunnel, noe som tilsammen selvsagt blir 16 km.

Den største nedturen kom rett før høydepunktet. Vi tok oss nemlig tid til å kjøre til utkikkspunktet hvor utsikten til brua skal være fantastisk. Det ingen hadde fortalt oss var at vi måtte kjøre langt og lenger enn langt inn i den svenske landsbygda for å finne en liten parkeringsplass med utsikt over brua; og utsikten var heller ikke noe særlig å skryte av.

En annen morsom ting var når Thor skulle lage mat i regnet. Han har ikke vært på skikkelig bilferie før, så jeg følte at vi måtte stoppe på en skikkelig rasteplass å lage mat i regnet slik at han skulle få skikkelig bilferiefølelse.





Nå skal vi ut å drikke øl på en københavnerkneipe som heter Under Stellet. Festlig navn på en pub, så dette blir sikkert strålende.

hvordan skrive blogg

Jeg har akkurat lest en blog om hvordan man skal skrive blogg. Det var ganske deprimerende lesning ettersom jeg nesten ikke gjør noe av det han sier at jeg skal gjøre.

Spørsmålet er om jeg skal legge meg på hans mal eller bare drite i det?

oppdatering: Lurer på om blog blogg er et godt eksempel på at jeg ikke følger punkt 10 i manualen hans?

Garage - en festival i Stralsund

Har du noen gang hørt om en festival som heter Garage? Har du vært på denne festivalen? Den foregår i Stralsund, Tyskland, og det virker som den er noe jeg kunne tenke meg å dra på, men hvem vet. Programmet ser kult ut.

Sjekk ut hjemmesiden og gi meg beskjed hvis det er noe du har hørt om før. Det går da ikke an at en slik festival er fullstendig ukjent?

Hardkokt språk på norsk

Det er ikke enkelt å skrive bandittspråk på norsk. Med bandittspråk mener jeg en slik språkføring som Bukowski og Chandler har på engelsk. Derfor er det ofte ganske trist å lese disse forfatterne i norske oversettelser. Når Olav Angell oversetter Chandler og skriver at en dame er "et rødhåret nummer med lummert blikk", så låter høres det verken særlig tøft eller autentisk ut. Jeg skriver ikke dette for å henge ut Angell, han er en fin oversetter og forfatter, men for å illustrere at det ikke er så lett å skrive "hardkokt" på norsk.

Akkurat nå leser jeg Stavangertrilogien til Arild Rein og der har jeg før første gang funnet en som klarer dialogen på tøff måte. Det blir litt repeterende med den stadige banningen, men barskt språk er jo i grunnen ganske ensformig. Han får til å balansere hårfint mellom et språk som både skal virke troverdig og hinte til inspirasjonen fra amerikansk hardkokt krim. Boken er en sann orgie i banning og skjellsord, samtidig som den har en rekke av de mer eller mindre vellukkede metaforene som spesielt Chandler er berømt for.

Jeg hadde hørt at Stavangertrilogien var knallbra, men jeg trodde ikke helt på det. En tøff bok fra Stavanger? Hvem har hørt om det før? Det ser ut som jeg har hørt om en nå. Spennende handling, tøft språk, noen litt ensformige og forutsigbare partier, men og partier som er skikkelig morsomme. Fokuset ligger på historiene og "livsvisdommen" småbandittene deler med hverandre og det synes jeg er bra. Vold og action gjøres gjerne unna i løpet av et kort avsnitt.

Hurra for Arild Rein! Vi feirer dette med tre tilfeldige sitater fra Hundedagane som er den første boka i Stavangertrilogien.

• Faen ikkje ein kjeft som er så jævla misnøgde, så jævla kravstore, så jævla utakksame, så jævla dumme, så jævla griske og frekke som dei gamle. Ingen.



• Sola slo imot han som ei spyttklyse då dørene på Kilden kjøpesenter gjekk opp.



• Faen trur dei me er laga av? sa Stakan. Er det eg lurar på. Trur dei me skit pengar, eller? (...) Skal seia deg ein ting Jonny: Om ekskrementane våre nokon gong fekk verdi, ville me som faen ikkje har nåla i veggen, bli fødde utan ræv. Kan du banna på.

Den nye sitatmaskinen

Den finske lyrikeren Pentti Saarikoski satt nok ofte og grunnet over ting og tang. Det er sannsynligvis derfor han kom opp med en god del setninger som egner seg godt som sitat eller ordspråk. Hør bare på dette:

• Den som er på vei langt bort
  bærer også med letthet sin bagasje


• Man må skrive litt om alt
  eller alt om litt


• Vi, som er kommunister
  må bygge et kloster
  for tankens ikoner


• Diktet må elske, spise og drikke, sove som en stein,
  banne og le og gråte
  menneskelig


• Homer
  ble kalt blind
  fordi han var så skarpsynt

Nytt og bedre liv

I dag har jeg startet et nytt og bedre liv. Har prøvd å gjøre en del ting som jeg har utsatt.

Startet dagen med å prøve å få fikset sidespeilet på bilen. Det ble knust en gang i fjor sommer, men jeg har ikke fått somlet meg til å fikse det ennå. Bilbutikken hadde det ikke på lager, men de regnet med å få det inn til i morgen. Verre var det ikke, men det har blitt utsatt ganske lenge.

Etterpå gikk jeg på biblioteket og lånte et par reisehåndbøker om Tyskland. Jeg skal sannsynligvis reise dit om en uke, men har ikke helt kommet i gang med planleggingen ennå. Nå har jeg i alle fall et par bøker med tips.

Jeg syntes jeg hadde fått gjort en del allerede, men dagen var fortsatt ung. Derfor begynte jeg å planlegge korpssesongen for skolekorpset. Kjøpte et lass med noter for noen uker siden som jeg kikket litt på. Sesongen blir fin. Masse ålreit musikk. Har til og med arrangert litt for aspirantkorpset i dag. Da oppdaget jeg at Finale fortsatt ikke virker som det skal. Det ser helt fint ut på skjermen, men utskriftene blir dårlige. Alt for tynne linjer og notehalser (selv om jeg har bedt programmet så pent jeg kan om å lage dem litt tykkere). Skjønner ikke helt hvordan jeg skal få fikset det.

Tre bra ting på en dag. Det blir spennende å se fortsettelsen...

Noen søndager er litt ugreie

I dag skulle jeg egentlig ha gjort ganske mye. For det første skulle jeg stått opp ganske tidlig. Det gjorde jeg ikke. Deretter skulle jeg vært på øvelse med disco-bandet. Der møtte jeg opp, men måtte bare gå igjen med en gang.

Deretter kjøpte jeg to aviser som jeg skulle lese. Det ville være en stor overdrivelse å påstå at de er akkurat gjennomlest, men jeg har sett på bildene.

Det eneste jeg klarte ganske bra var å time middagen. Rester fra igår, men maten var ferdig til akkurat riktig tid.

Etter middagen gikk Thor og jeg på Odden for å bade. Det var en fin tur. Thor badet, men jeg bare så på vannet.

Ettermiddagen og kvelden har gått med til å høre på musikk og lage en gmail-konto.

Når jeg leser over dette ser jeg at jeg har fått gjort ganske mye i dag. Det eneste som mislyktes skikkelig var øvelsen, og det beklager jeg, og avislesningen. Bortsett fra de to tingene har jeg gjort akkurat det jeg pleier å gjøre på en søndag. Da trenger jeg kanskje ikke å slutte å drikke likevel, men jeg må få understreke at det er skikkelig lenge siden jeg har vært så bakfull

Moro med McDonaldssang

Alle kjenner vel nå til adbusters og vet hva de driver på med. De lager reklame som formidler det motsatte av vanlig reklame. Annonsene deres er gjerne nesten identiske med de originale reklamene, men med en eller annen "feil" som gjør at budskapet blir endret.

McDonalds har av gode grunner vært en av favorittmålene til adbusters og det finnes utallige versjoner av logoen og forskjellige slagord og reklamekampanjer som har blitt ramponert av adbusters.


For et par dager siden var jeg på McDonalds sammen med Ståle, og da så vi at de har begynt å adbuste seg selv. De har nemlig hengt opp McDonalds-happy-meal-sangen med noter. Jeg vil oppfordre alle notekyndige til å skynde seg å se den før de oppdager hva de har gjort. Det er en fantastisk rytmisk utfordring å komme seg gjennom denne sangen. Den ser så tilforlatelig ut, men den er egentlig knallvanskelig.

Jeg har ikke bilde av sangen, men det skal jeg prøve å skaffe.

Siste nytt: I dag (søndag 17.) var jeg innom McDonalds igjen. Denne gangen for å kjøpe milkshake. Sangen henger der fortsatt...

Er det verdt det?

Jeg har nå lagt til en liten poll på venstre side. Der kan du svare på forskjellige spørsmål. Når du har svart på spørsmålet kan du se hvor mange andre som svarte det samme som deg. Moro for noen kanskje?

Ulempen er at det kommer opp reklame for forskjellig dritt hele tiden. Så det jeg lurer på er om det er verdt det? Moro med konkurranser, men du vinner jo ingen ting på denne konkurransen. Drit kjedelig med popupvinduer som reklamerer for ting du ikke trenger. Derfor er det mulig at jeg bare skal ta bort spørreundersøkelsene, men jeg vet ikke helt.

Nå er det ikke alle som blir plaget av popupvinduer. Både på Safari og Firefox er det mulig å blokkere de, men jeg tror ikke det er mulig på alle nettlesere.

Oppdatering: Jeg ble lei av polls, spesielt når det førte til et popuphelvete av en annen verden, så fra 6. august er det ikke lenger noen meningsmålinger på denne siden.

Mårhund

Marius hadde for noen år siden en hjemmeside dedikert til mårhunden. Det har skjedd en del på mårhundfronten siden den tid.

Miljøverndepartementet har laget en side som heter Miljøstatus. Der kan vi blant annet lese dette: "Når det gjelder mårhund, er det er uvisst om den har klart å etablere seg hos oss ennå, men det foreligger ubekreftede meldinger om etablering på Finnskogen i Hedmark." Dette er jo ganske spennende. Noe av det siste Marius skrev om var jo nettopp muligheten for at mårhunden kan etablere seg på Finnskogen.

Forøvrig kan vi melde om at mårhund nå er fritt vilt året rundt. Ser du en mårhund, så er det bare å fyre løs! Unntaket er hvis den står i et nettingbur, for da skal den sannsynligvis slaktes snart uansett.

Over til hyggeligere ting. Mårhunden er som kjent et vakkert dyr. Du kan se bilder av den på biopix.dk. Det er riktig nok ikke bilder av mårhund i fri dressur, men det mange og fine bilder.

For deg som ennå ikke vet hva mårhun er så henvises du til caplex og canids.org. Kortversjonen er at det er en slags hund som er omtrent like stor som en rev. Den lever egentlig i Russland og Kina, men det er noen streifdyr i Norge. Siden den egentlig ikke skal finnes i Norge, så er det mange som er litt bekymret for hva som vil skje hvis den etablerer seg her.

For å oppsummere: det finnes fortsatt ingen fullgod nettside om mårhund. Siden til Marius hadde en viktig funksjon, og jeg regner med at det er mange nettbrukere som savner den.

Er det en bra eller en dårlig bok?

Jeg begynte å lure litt på om Extremely Loud & Incredibly Close er en bra eller en dårlig bok. Derfor sjekket jeg opp litt hva slags anmeldelser den har fått i norske aviser.

Dagbladet har overskriften "Gutten i terrorøyken" og oppsummerer selv omtalen med setningen "11. septemberroman som både er ekstremt forførende og utrolig fascinerende." Det er en utelukkende positiv anmeldelse. Alt med boka er bra mener Inger Bentzrud. Enkelte andre kicker på bruken av typografiske virkemidler, men hun synes at det "funker bra og gir teksten liv og spenst".

I VG er May Grethe Lerum om mulig enda mer positiv. Hun gir den ternigkast seks og avlsutter med: "Dette er rett og slett en vidunderlig god historie om mennesker, og et av de beste barneportretter denne anmelder har lest. Dertil er boken full av poetiske uttrykk, også i form av foto, illustrasjoner og andre grafiske konstruksjoner. Når så oversettelsen synes å sitte perfekt (denne anmelder har ikke lest originalteksten), kan man lite annet ønske seg av en lesestund. "

Men, det er ikke alle som er like fornøyd. Trond Haugen i Dagsavisen synes at det er "en ambisiøs, men kjedelig roman om 11. september". Det aller kjedeligste med romanen er at Safran Foer tyr til alle de triksene han kan komme på. Noen av de Trond Haugen nevner er: "Oskars beretning er flettet sammen med andre traumatiske beretninger. En rekke fotografier i boka tematiserer ordenes begrensning, uten egentlig å si noe mer enn det. De typografiske mellomrommene i bestemorens beretning til Oskar markerer en form for taushet som kanskje finnes på baksiden av ordene. Den tilbakevendte bestefarens stumhet – han kan ikke snakke, bare skrive – vitner om hans traumatiske erfaringer fra bombingen av Dresden etc. etc. Det finnes et par helt hvite sider i romanen. Og det finnes et par sider skrevet i telefontallkode." Dette holder ikke, synes han. Det blir mye overflate og lite innhold. Det må forøvrig nevnes at det ser ut som om Trond Haugen er den eneste som har lest boka både på engelsk og norsk.

Det som overrasket meg mest når jeg leste de forskjellige anmeldelsene, var at Anne Merethe Prinos i Aftenposten leverer en anmeldelse som ikke er spesielt begeistret. I god Aftenpostentradisjon skriver hun selvsagt om en annen bok enn den hun skal anmelde, men hun oppsummerer med å si at: "Den prekære usikkerheten og ambivalensen som det gjennomgripende motivet legger opp til, blir med andre ord ikke fulgt opp på et mer overordnet nivå. Og det innebærer i siste instans at historien om Oskars sorgarbeid vanskelig kan leses som noe annet enn akkurat det."

Morgenbladet nekter jeg å lenke til, ettersom de ikke har alt stoffet fritt tilgjengelig. Det synes jeg er en skikkelig uting. Når du først legger ut noe på internett, så bør det være slik at alle kan få tak i det uten å betale. Anmeldelsen i Morgenbladet er nesten like negativ som den i Dagsavisen. Overskriften er "Ekstremt velskrevet og utrolig maniert". Vigdis Ofte mener at boka har sine gode sider, men hoved inntrykket blir likevel "at forfatteren gjennom et manisk fotografisk og typografisk effektmakeri forsøker å kompensere for - eller distrahere leseren bort fra - en substans som aldri helt etableres på innholdssiden." Hun sier vel i korte trekk mye det samme som Trond Haugen i Dagsavisen: det blir litt mye overflate og lite innhold.

HVa blir så konklusjonen på denne kjappe gjennomgangen av anmeldelsene? Det ser ut som om det jeg sitter med er en god bok i sjangeren populærlitteratur, men at det slett ikke er noen tungvekter. Det er tydelig at de typografiske effektene som jeg synes var ganske kule, ikke er annet enn "ganske kule". Boka har ikke nok substans - noe jeg aldri helt har forstått hva er. Kanskje substans betyr det samme som mat for hodet. Mat kjenner jeg godt til. Mat er viktig, så hvis substans er det samme som mat, så er substans også viktig.

Knallhøyt og kjempenærme

Før jeg skulle skrive noe om Extremely Loud & Incredibly Close søkte jeg litt på nettet. Da fant jeg til min overraskelse ut at Jonathan Safran Foers har blitt utsatt for en ganske heftig hat og bakvaskelseskampanje etter at han fikk forsiden på New York Times Magazine. Dette skjedde sikkert i forbindelse med at boka ble lansert i USA, jeg vil gjette i februar/mars. Kombinert med noen dårlige anmeldelser (blant annet i det samme bladet) innledet dette noe som etter hvert ble ganske stygt.

Jeg lurer på hvorfor det skjedde. Boka er ikke spesielt dårlig, den er vel heller over gjennomsnittet bra, så det er ikke kvaliteten som burde få folk til å gå amok. Jeg tror det skyldes to ting. For det første at Safran Foers er født i 1976. Det betyr at han nesten per definisjon er for ung til å kunne skrive god litteratur. Da er han nemlig fortsatt yngre enn de fleste journalistene og anmelderne (som selv gjerne ville vært forfattere). At han i tillegg velger å gå ut med en ganske høy mediaprofil gjør han til et lett mål for sinte og desillusjonerte skribenter. Den andre grunnen til at han fikk hard medfart er nok valget av tema i Extremely Loud & Incredibly Close (eller Extrememly Cloying & Incredibly False som en anmeldelse i New York Press har som overskrift) handler om terroraksjonen mot Twin Towers i New York 11. september 2001. Han skriver om en gutt som forsøker å forsone seg med at faren er død. Dette kombinerer han med en eldre manns forsøk på å komme over at han mistet kjæresten og sitt ufødte barn under de alliertes bombing av Dresden i 1945. Historiene er ganske like, det er liv som går fra perfekt til katastrofe på null tid og uten at de involverte kan gjøre noe fra eller til, men det er mulig at man fortsatt må trå veldig varsomt når det blir snakk om 11. september i New York.

Boka er full av bilder, understrekninger og andre grafiske fiksfakserier. Det kan også være en grunn til at han blir hatet. For purister er dette selvsagt virkemidler man skal bruke varsomt og med omtanke. Safran Foer bryr seg ikke så mye om det; han bruker alt han kan komme på. Han er ikke redd for å bruke teknikkene, og han er heller ikke redd for å gjenta det noen ganger. Bildene ser ut som de er hentet fra internett (han bruker blant annet dette bildet av Laurence Olivier som Hamlet) eller med kameraet som gutten har med seg rundt omkring. Jeg synes det er moro med forfattere som leker med bokformatet. Safran Foer gjør det kanskje litt mer enn mange andre, men jeg synes ikke han overdriver det.

Boka er oversatt til norsk. Jeg ville ikke anbefale noen å lese den på norsk. Det er mulig at oversetteren har klart noen av de problemene det må medføre, men selv i fullprisutgaven av boka har de ikke tatt seg råd til fargetrykk på alle sidene som skal være i farger. Uten fargene forsvinner noe av poenget og da er det bedre å kjøpe en engelsk paperback til under halve prisen.

Elektrosjokk er tingen

I USA Today kan du lese om hvordan kinesere behandler spilleavhengighet hos barn og ungdom.

Blant høydepunktene nevner vi

• akupunktur
• mystisk dop
• elektrosjokk
• sport

I tillegg har de litt samtaleterapi og andre mer tradisjonelle metoder.

Personlig har jeg mest tro på elektrosjokkene. Det er mulig at mystisk dop som skal "adjust the unbalanced status of brain secretions" også kan funke, men jeg tror elektrosjokk er tingen. Gi de et skikkelig støt hver gang de nærmer seg en maskin. Er det ikke slik vi lærer hunder å bli sauereine?

I got hired for most of my gigs in bed

Blaire Tindell har skrevet en bok om det knallharde musikerlivet. I følge henne skal det være masse gruppesex og narkotika blant oboister og andre klassiske utøvere. Disse avsløringene kommer i boka Mozart in the Jungle - Sex, Drugs and Classical Music. I tillegg har hun funnet ut sjokkerende ting som at kulturlivet er styrt av pengesterke, innflytelsesrike pamper og at det nesten ikke finnes kvinnelige dirigenter.

Boka har ikke kommet på norsk ennå, det gjør den vel sikkert aldri, men du kan få tak i den hos amazon.

Jeg fikk høre om boken når jeg leste litt i Jyllandposten. Det er nok en avis som sikkert både du og jeg kunne lese litt oftere, blant annet fordi de har mange og av og til veldige gode konsertanmeldelser.

Doktor Munk lever!

- Hei du, sa han. - Skal du ta deg ein dram?
- Nei takk.
- Nei takk? Kva er det med deg, er du homo eller noko slikt?
- Det er for tidleg på dagen.
- Eg trudde ein dram smakte det same når som helst på dagen, sa han. - Ja ja, eg kan vel ha tatt feil.

Slik var det første møtet med doktor Munk. I likhet med mange andre har jeg gått ut fra at han var forsvunnet for godt, men det stemmer ikke.

Hvis du ikke husker hvem doktor Munk er, så må du lese Sveve over vatna og Doktor Munks testamente av Hovland på nytt. For å hjelpe deg litt på veg tar jeg med Are Kalvø sin beskrivelse av doktor Munk. Det er foreløpig den mest presise beskrivelsen av doktor Munk jeg har funnet: "norsk litteraturs tøffaste figur: Sauebonden, rockaren, nærradioprogramleiaren, filosofen og entertaineren Dr. Munk."

Hvor er det så vi finner doktor Munk? Jo på www.ufjelg.org/drmunk.

Krillfest

Jeg har besøk av Jørgen. Han har gjort meg oppmerksom på at rekefest kan kalles krillfest. Det føyer seg inn i rekken grillfest, drillfest...

Det er tid for storvask

Bang and the Dirt is Gone!

Jeg har i lengre tid drevet med maleprosjektet mitt. Det har har ført til to ting:

1. veggene og taket har skiftet farge


2. gulvet er skikkelig skitten, badet nedgrodd og det er støv overalt

Derfor skal jeg gå i gang med et størrre vaskeprosjekt. I tillegg til mitt allerede rikholdige utvalg av helseskadelige og sterke såpeprodukter har jeg gått til innkjøå av et vaskemiddel som heter Cillit BANG. På flasken står det at det irriterer øyne og huden, at flasken skal kastes som fralig avfall etter bruk og at de anbefaler bruk av vernebriller eller ansiktsskjerm. Dette ser ut som et solid rengjøringsmiddel som både gjør rent og dreper alt som er i nærheten.

Hvis det ikke fungerer som vanlig rengjøringsmiddel skal jeg lage en bombe av det og sprenge den på badet!

Jeg skal vitne til siste stund

Fra 1933 til 1945 skrev Victor Klemperer dagbøker. Han var jødisk professor i Tyskland. Dagbøkene kom ut på norsk for fem år siden. Veldig flott gjort av Gyldendal å gi ut Jeg skal vitne til siste stund, ettersom jeg ikke kan lese tysk.

I dagbøkene får vi høre om hverdagen til en tysk jøde: om de nye lovene, forbudene og påbudene, om pengemangel og sykdom, om venner som emigrerer og andre som bryter all kontakt, om nytalen og ensrettingen av pressen, om presset på vanlige folk til å melde seg inn i partiet, og mest av alt om maktesløsheten og resignasjonen som alltid ligger på lur.

Jeg har bare lest fram til 1940. Jeg leser bare opptegnelsene fra et par år om gangen. Dagboken veksler mellom å være en skarp samtidsskildring av et samfunn som ødelegges av nazismen og en sytende, halvgammel manns notater (noe som egentlig gjør boka mer troverdig - hvem ville trodd på en dagbok som bare besto av skarpsynte observasjoner og refleksjoner?).

Det som fascinerer meg mest med Klemperer er (foreløpig) at han ikke gir opp. Absolutt alt rundt han gjør tilværelsen vanskelig - han mister jobben, huset, retten til å reise hvor han vil, maten rasjoneres, tobakk må skaffes illegalt, kona og han selv er stadig syk, penger og andre verdier konfiskeres, han trakasseres for alle tenkelige småting. Allikevel fortsetter han å skrive, forsøker å få hverdagen til å gå opp og får innimellom til og med tatt en flaske vin sammen med kona.

On Bullshit

One of the most salient features of our culture is that there is so much bullshit

På midten av 80-tallet hadde filosofiprofessor Harry G. Frankfurt en forelesning på Yale om bullshit. Nå har denne forelesningen kommet som bok, og i følge ryktene skal den ha blitt en liten bestselger.

On Bullshit forsøker å si noe om hva bullshit er. Den avgrenser bullshit opp mot andre nærliggende fenomen som for eksempel løgn.

Siden du sikkert ikke kommer til å lese boka, har jeg ikke noen skrupler med å fortelle hva som er hovedpoenget. Når du snakker bullshit er du likegyldig til om du snakker sant eller lyver. Løgneren derimot vet at han eller hun lyver. Formålet er gjerne å framstille noe som sant for å oppnå noe. Bullshit handler ikke om å snakke sant eller usant, det handler om å gi inntrykk av at du vet hva du snakker om. Derfor blir det egentlig uinteressant om det du sier er sant eller usant, poenget er at du må gi en troverdig selvrepresentasjon.

Med denne forståelsen av hva bullshit er, så kan alle og enhver forstå hvorfor det er så mye bullshit i verden. Det er forventet at vi til enhver tid skal kunne mene noe om alt mulig rart som vi knapt har hørt om før og bare har vag, overfladisk kunnskap om. Da blir det umulig å være alt for nøye med om alt du sier er sant (eller usant). I stedet blir det viktig å framstå som en informert fotballekspert/musikkjenner/bokleser/kjentmann/politiker og da må vi nødvendigvis prate litt bullshit innimellom.

"Never tell a lie when you can bullshit your way through"

No Funky Homepage

Tom Erik er innom en tur. Han har akkurat spilt den nye demoen til No Funky Name. I den forbindelse kom han inn på at bandet ikke har hjemmeside.

Hvis det er noen som har lyst, så er det visst fritt fram hvis noen vil lage No Funky Homepage. En eventuell designer står ganske fritt i utforming, men kan ikke forvente å få noe særlig betalt.

Ta kontakt med Tom Erik hvis du er interessert.

Reker og hvitvin

Det er som sagt sommer på Hamar i dag. På slike dager er reker og hvitvin tingen. Problemet på Hamar er at du ikke kan dra ned på brygga og kjøpe reker. Årsaken er visstnok at det ikke er saltvann i Mjøsa, men jeg tror problemet egentlig er at det ikke er noen fiskebåter på brygga. Det er bare masse småbåter med støyende småbarnsfamilier ombord. Derfor må jeg kjøpe rekene på butikken. Egentlig burde jeg vel kjøpt de hos fiskehandleren, men jeg kjøpte de på butikken.

Hvitvin er derimot ikke noe problem. Det har de på polet, og polet på Hamar er bra. Selvbetjening og godt utvalg.

Ståle kommer på besøk. Jeg vet ikke om han egentlig er så glad i reker, men han er veldig glad i vin. Han er vel egentlig glad i alt han blir litt full av.

Vi som elsker ørken

Det er veldig sommer på Hamar i dag. Mange-og-20 grader i lufta, isfritt på Mjøsa og fullt av is i gågata. Domkirkeodden og Koigen er full av småbarnsfamilier som bader og soler seg. Grunnen til at det er så varmt skal visst være at det kommer vind fra Sahara opp til Norge.

Sahara er en ørken - jeg liker ørken. Thor liker også ørken ( bildet er av thor i ørkenen), men Sven Lindqvist elsker ørken. Boken Økendykarna er en fantastisk liten bok om en en mann som endelig får reist til en skikkelig ørken. Men det er ikke bare i Økendykarna at det er mye ørken. Du finner den i mange av bøkene han har skrevet. Ørkenen er et av temaene som binder forfatterskapet sammen.

Når det blir skikkelig varmt fordi ørkenvindene kommer til Hamar, er det fint å lese bøker om ørken. I dag har jeg lest den siste boken til Lindqvist. Den heter Terra Nullius og handler om urbefolkningen i Australia (som nå forøvrig utgjør under 1% av befolkningen). Australia har som kjent mye ørken, og størstedelen av boka er en reise gjennom ørkenen i Australia. I likhet med Utrota varenda jävel og Antirasister handler Terra Nullius om undertrykte folkeslag og rasisme. Lindqvist blir aldri lei av å fortelle oss om alt det forferdelige som har skjedd, og som vi i siste instans må være med å ta ansvaret for.

Jeg har alltid knallhøye forventninger når jeg begynner å lese en bok av Lundqvist. Rasismebøkene og bombeboka er blant de beste fakta-iblandet-fiksjon-bøkene jeg vet om. Det er kanskje fordi forventningene er så høye at det er lett å bli litt skuffet. Terra nullius er en helt ålreit bok. Vi får høre om Lindqvists reise gjennom Australias ørkener, og han forteller som alltid engasjert om Europas brutale undertrykking og kolonialisering, men det tar aldri helt av. Det kan hende at det ville vært annerledes hvis jeg hadde et sterkere forhold til Australia, men jeg er ikke så sikker. Historiene som fortelles, blant annet om barn som fjernes fra foreldrene sine, er sterke og kritikken av forholdene nådeløs, men jeg blir allikevel ikke særlig engasjert. Jeg tror jeg skylder på sommervarmen; det er for varmt til å bli skikkelig oppgitt over eller sint på verdens urettferdighet...

Selv om det ikke passer helt inn i ørkentematikken, må jeg få anbefale Nu dog du. Fantastisk bra bok om bombens historie. Lindqvist har skrevet over 20 bøker, så det er sikkert en og annen bok som interesserer deg også, så fremt du liker bøker som blander fiksjon og fakta, politikk og kunst, historie og nåtid - og alt annet som man kan finne på å blande sammen i en bok.

Who's who in Pop and Jazz

Who's who er et band som sier de er fra Kristiansand, men det kan umulig være helt sant. Nesten ingen av de spiller i bandet bor der lenger, så det er vel mer riktig å si at de startet i Kristiansand for noen år siden. Bandet er ikke favorittbandet mitt akkurat, men de har noen fine låter som passer bra til litt slappe sommerdager. Min gode venn Thor er med i bandet. Han spiller Rhodes og skriver mye av musikken og tekstene. Steinar spiller trompet og Guro spiller bass og synger (i tillegg til at hun også har laget en drøss med låter). Tori synger og spiller trekkspill. På bildet ser du Tori spille trekkspill. Trommeslageren kjenner jeg ikke, men han heter Trygve.

Bandet heter Who's Who in Pop and Jazz, og derfor er det lett å begynne en ørkesløs og fullstendig uinteressant diskusjon rundt hvilken sjanger de egentlig hører hjemme i. De spiller riktig nok musikk som er sånn omtrent midt mellom jazz og pop (kanskje mest pop), men det er ikke spesielt interessant å sjangerplassere musikk annet enn når du får lyst til å rydde opp litt i itunes (og da vil jeg foreslå å plassere de under pop).

Nå nylig slapp de en liten ep som jeg synes er veldig fin. Det verste er at det ikke bare jeg som liker den; både i aftenposten og hos puls har den fått gode anmeldelser.

Så derfor: hvis du ser dette platecoveret noe sted, så er det bare å kjøpe plata med en gang!

Musikk på nett

Jeg liker musikk. Hører ikke så mye på det, men det er fint at det finnes musikk.

epitonic.com har masse gratis, lovlig musikk og info om en god del band. Fint nettsted.

Når jeg ikke husker hvem som spilte hva, når eller med hvem. så har allmusic.com alltid svaret.

Pulp - gode privatdetektiver har alltid nok å gjøre

Skip the rest of the day and night here, no action, it's not worth talking about.

Pulp av Charles Bukowski er en gullgruve for de som liker gode, sjåvinistiske og destruktive sitat.

Den strålende starten kan du lese hos amazon.com.

Her er noen høydepunkt som ståle og jeg fant i felleskap:

• I was always a leg man. It was the first thing i saw when I was born but then I was trying to get out. Ever since I've been working in the other direction and with pretty lousy luck.


• I never saw an ass like that in my life. Beyond concept. Beyond everything. Don't bother me now. I want to think about it.


• I capped the bottle, put it back in the drawer and wondered what I should do next. A good dick always has things to do. You've seen it in the movies.


• If we had talking livers we wouldn't need A.A.


• I decided to stay in bed until noon. Maybe by then half the world would be dead and it would only be half as hard to take. (...) I pulled the covers up to my neck and waited.


• Then she walked in. Lady Death. She was dressed to kill.


• "You're the perfect type, you're gullible, self-centered and have no character."


• "Wait," I said, "bring me the change." "There isn't any change." "Then, consider your tip included."


• "I got this ramrod here and I got to do something with it. I need flesh, not words!"


• "Yours orders were No Sex with the Earthlings!"

Hvis du har lyst til å bli privatdetektiv, men ikke helt vet om det er noe for deg, så anbefales denne boka på det varmeste.

Inspirasjonskilden

Grunnen til at jeg lager en ufullstendig blogg er Roy Søbstads hjemmeside. Han har en fin blogg med kommentarer om det meste: musikk, film, tegneserier, livet i Kristiansand og andre ting som ikke interesserer særlig mange. Før het den ubrukeligblogspot.com, men nå heter den roysobstad.com

Jeg gikk på skole med Roy i gamle dager. Christoffer tipset meg om bloggen, og etter det har jeg blitt avhengig. Vær forsiktig med hvem du anbefaler roysobstad.com til

Sommerferie på Hamar

Jeg har sommerferie. Det har jeg hatt en god stund, mer enn en måned nå. Derfor er det kanskje ikke så rart at bloggen starter omtrent nå. Det er fint med sommerferie, men dagene kan bli litt lange.

For å få tiden til å gå har jeg begynt å male. Soverommet er blitt blått, gangen grønn og orange. Det blir veldig fint. Jeg begynner å bli litt lei av å male nå, så jeg må finne et nytt prosjekt.

Dagens store overraskelse: Magic med Count Basie er en tøff låt.

Velkommen til ny blogg

Hei, alle sammen. Nå er den ufullstendige bloggen oppe og går. Den har vært etterlyst av mange, og nå er ventetiden endelig over