Akkurat nå leser jeg Stavangertrilogien til Arild Rein og der har jeg før første gang funnet en som klarer dialogen på tøff måte. Det blir litt repeterende med den stadige banningen, men barskt språk er jo i grunnen ganske ensformig. Han får til å balansere hårfint mellom et språk som både skal virke troverdig og hinte til inspirasjonen fra amerikansk hardkokt krim. Boken er en sann orgie i banning og skjellsord, samtidig som den har en rekke av de mer eller mindre vellukkede metaforene som spesielt Chandler er berømt for.
Jeg hadde hørt at Stavangertrilogien var knallbra, men jeg trodde ikke helt på det. En tøff bok fra Stavanger? Hvem har hørt om det før? Det ser ut som jeg har hørt om en nå. Spennende handling, tøft språk, noen litt ensformige og forutsigbare partier, men og partier som er skikkelig morsomme. Fokuset ligger på historiene og "livsvisdommen" småbandittene deler med hverandre og det synes jeg er bra. Vold og action gjøres gjerne unna i løpet av et kort avsnitt.
Hurra for Arild Rein! Vi feirer dette med tre tilfeldige sitater fra Hundedagane som er den første boka i Stavangertrilogien.
- Faen ikkje ein kjeft som er så jævla misnøgde, så jævla kravstore, så jævla utakksame, så jævla dumme, så jævla griske og frekke som dei gamle. Ingen.
- Sola slo imot han som ei spyttklyse då dørene på Kilden kjøpesenter gjekk opp.
- Faen trur dei me er laga av? sa Stakan. Er det eg lurar på. Trur dei me skit pengar, eller? (...) Skal seia deg ein ting Jonny: Om ekskrementane våre nokon gong fekk verdi, ville me som faen ikkje har nåla i veggen, bli fødde utan ræv. Kan du banna på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar