30 juni 2005

Jeg skal vitne til siste stund

Fra 1933 til 1945 skrev Victor Klemperer dagbøker. Han var jødisk professor i Tyskland. Dagbøkene kom ut på norsk for fem år siden. Veldig flott gjort av Gyldendal å gi ut Jeg skal vitne til siste stund, ettersom jeg ikke kan lese tysk.

I dagbøkene får vi høre om hverdagen til en tysk jøde: om de nye lovene, forbudene og påbudene, om pengemangel og sykdom, om venner som emigrerer og andre som bryter all kontakt, om nytalen og ensrettingen av pressen, om presset på vanlige folk til å melde seg inn i partiet, og mest av alt om maktesløsheten og resignasjonen som alltid ligger på lur.

Jeg har bare lest fram til 1940. Jeg leser bare opptegnelsene fra et par år om gangen. Dagboken veksler mellom å være en skarp samtidsskildring av et samfunn som ødelegges av nazismen og en sytende, halvgammel manns notater (noe som egentlig gjør boka mer troverdig - hvem ville trodd på en dagbok som bare besto av skarpsynte observasjoner og refleksjoner?).

Det som fascinerer meg mest med Klemperer er (foreløpig) at han ikke gir opp. Absolutt alt rundt han gjør tilværelsen vanskelig - han mister jobben, huset, retten til å reise hvor han vil, maten rasjoneres, tobakk må skaffes illegalt, kona og han selv er stadig syk, penger og andre verdier konfiskeres, han trakasseres for alle tenkelige småting. Allikevel fortsetter han å skrive, forsøker å få hverdagen til å gå opp og får innimellom til og med tatt en flaske vin sammen med kona.

On Bullshit

One of the most salient features of our culture is that there is so much bullshit


På midten av 80-tallet hadde filosofiprofessor Harry G. Frankfurt en forelesning på Yale om bullshit. Nå har denne forelesningen kommet som bok, og i følge ryktene skal den ha blitt en liten bestselger.

On Bullshit forsøker å si noe om hva bullshit er. Den avgrenser bullshit opp mot andre nærliggende fenomen som for eksempel løgn.

Siden du sikkert ikke kommer til å lese boka, har jeg ikke noen skrupler med å fortelle hva som er hovedpoenget. Når du snakker bullshit er du likegyldig til om du snakker sant eller lyver. Løgneren derimot vet at han eller hun lyver. Formålet er gjerne å framstille noe som sant for å oppnå noe. Bullshit handler ikke om å snakke sant eller usant, det handler om å gi inntrykk av at du vet hva du snakker om. Derfor blir det egentlig uinteressant om det du sier er sant eller usant, poenget er at du må gi en troverdig selvrepresentasjon.

Med denne forståelsen av hva bullshit er, så kan alle og enhver forstå hvorfor det er så mye bullshit i verden. Det er forventet at vi til enhver tid skal kunne mene noe om alt mulig rart som vi knapt har hørt om før og bare har vag, overfladisk kunnskap om. Da blir det umulig å være alt for nøye med om alt du sier er sant (eller usant). I stedet blir det viktig å framstå som en informert fotballekspert/musikkjenner/bokleser/kjentmann/politiker og da må vi nødvendigvis prate litt bullshit innimellom.

"Never tell a lie when you can bullshit your way through"

29 juni 2005

No Funky Homepage

Tom Erik er innom en tur. Han har akkurat spilt den nye demoen til No Funky Name. I den forbindelse kom han inn på at bandet ikke har hjemmeside.

Hvis det er noen som har lyst, så er det visst fritt fram hvis noen vil lage No Funky Homepage. En eventuell designer står ganske fritt i utforming, men kan ikke forvente å få noe særlig betalt.

Ta kontakt med Tom Erik hvis du er interessert.

Reker og hvitvin

Det er som sagt sommer på Hamar i dag. På slike dager er reker og hvitvin tingen. Problemet på Hamar er at du ikke kan dra ned på brygga og kjøpe reker. Årsaken er visstnok at det ikke er saltvann i Mjøsa, men jeg tror problemet egentlig er at det ikke er noen fiskebåter på brygga. Det er bare masse småbåter med støyende småbarnsfamilier ombord. Derfor må jeg kjøpe rekene på butikken. Egentlig burde jeg vel kjøpt de hos fiskehandleren, men jeg kjøpte de på butikken.

Hvitvin er derimot ikke noe problem. Det har de på polet, og polet på Hamar er bra. Selvbetjening og godt utvalg.

Ståle kommer på besøk. Jeg vet ikke om han egentlig er så glad i reker, men han er veldig glad i vin. Han er vel egentlig glad i alt han blir litt full av.

Vi som elsker ørken

Det er veldig sommer på Hamar i dag. Mange-og-20 grader i lufta, isfritt på Mjøsa og fullt av is i gågata. Domkirkeodden og Koigen er full av småbarnsfamilier som bader og soler seg. Grunnen til at det er så varmt skal visst være at det kommer vind fra Sahara opp til Norge.

Sahara er en ørken - jeg liker ørken. Thor liker også ørken ( bildet er av thor i ørkenen), men Sven Lindqvist elsker ørken. Boken Økendykarna er en fantastisk liten bok om en en mann som endelig får reist til en skikkelig ørken. Men det er ikke bare i Økendykarna at det er mye ørken. Du finner den i mange av bøkene han har skrevet. Ørkenen er et av temaene som binder forfatterskapet sammen.

Når det blir skikkelig varmt fordi ørkenvindene kommer til Hamar, er det fint å lese bøker om ørken. I dag har jeg lest den siste boken til Lindqvist. Den heter Terra Nullius og handler om urbefolkningen i Australia (som nå forøvrig utgjør under 1% av befolkningen). Australia har som kjent mye ørken, og størstedelen av boka er en reise gjennom ørkenen i Australia. I likhet med Utrota varenda jävel og Antirasister handler Terra Nullius om undertrykte folkeslag og rasisme. Lindqvist blir aldri lei av å fortelle oss om alt det forferdelige som har skjedd, og som vi i siste instans må være med å ta ansvaret for.

Jeg har alltid knallhøye forventninger når jeg begynner å lese en bok av Lundqvist. Rasismebøkene og bombeboka er blant de beste fakta-iblandet-fiksjon-bøkene jeg vet om. Det er kanskje fordi forventningene er så høye at det er lett å bli litt skuffet. Terra nullius er en helt ålreit bok. Vi får høre om Lindqvists reise gjennom Australias ørkener, og han forteller som alltid engasjert om Europas brutale undertrykking og kolonialisering, men det tar aldri helt av. Det kan hende at det ville vært annerledes hvis jeg hadde et sterkere forhold til Australia, men jeg er ikke så sikker. Historiene som fortelles, blant annet om barn som fjernes fra foreldrene sine, er sterke og kritikken av forholdene nådeløs, men jeg blir allikevel ikke særlig engasjert. Jeg tror jeg skylder på sommervarmen; det er for varmt til å bli skikkelig oppgitt over eller sint på verdens urettferdighet...

Selv om det ikke passer helt inn i ørkentematikken, må jeg få anbefale Nu dog du. Fantastisk bra bok om bombens historie. Lindqvist har skrevet over 20 bøker, så det er sikkert en og annen bok som interesserer deg også, så fremt du liker bøker som blander fiksjon og fakta, politikk og kunst, historie og nåtid - og alt annet som man kan finne på å blande sammen i en bok.

28 juni 2005

Who's who in Pop and Jazz

Who's who er et band som sier de er fra Kristiansand, men det kan umulig være helt sant. Nesten ingen av de spiller i bandet bor der lenger, så det er vel mer riktig å si at de startet i Kristiansand for noen år siden. Bandet er ikke favorittbandet mitt akkurat, men de har noen fine låter som passer bra til litt slappe sommerdager. Min gode venn Thor er med i bandet. Han spiller Rhodes og skriver mye av musikken og tekstene. Steinar spiller trompet og Guro spiller bass og synger (i tillegg til at hun også har laget en drøss med låter). Tori synger og spiller trekkspill. På bildet ser du Tori spille trekkspill. Trommeslageren kjenner jeg ikke, men han heter Trygve.

Bandet heter Who's Who in Pop and Jazz, og derfor er det lett å begynne en ørkesløs og fullstendig uinteressant diskusjon rundt hvilken sjanger de egentlig hører hjemme i. De spiller riktig nok musikk som er sånn omtrent midt mellom jazz og pop (kanskje mest pop), men det er ikke spesielt interessant å sjangerplassere musikk annet enn når du får lyst til å rydde opp litt i itunes (og da vil jeg foreslå å plassere de under pop).

Nå nylig slapp de en liten ep som jeg synes er veldig fin. Det verste er at det ikke bare jeg som liker den; både i aftenposten og hos puls har den fått gode anmeldelser.

Så derfor: hvis du ser dette platecoveret noe sted, så er det bare å kjøpe plata med en gang!

Musikk på nett

Jeg liker musikk. Hører ikke så mye på det, men det er fint at det finnes musikk.

epitonic.com har masse gratis, lovlig musikk og info om en god del band. Fint nettsted.

Når jeg ikke husker hvem som spilte hva, når eller med hvem. så har allmusic.com alltid svaret.

Pulp - gode privatdetektiver har alltid nok å gjøre



Skip the rest of the day and night here, no action, it's not worth talking about.


Pulp av Charles Bukowski er en gullgruve for de som liker gode, sjåvinistiske og destruktive sitat.

Den strålende starten kan du lese hos amazon.com.

Her er noen høydepunkt som ståle og jeg fant i felleskap:

  • I was always a leg man. It was the first thing i saw when I was born but then I was trying to get out. Ever since I've been working in the other direction and with pretty lousy luck.

  • I never saw an ass like that in my life. Beyond concept. Beyond everything. Don't bother me now. I want to think about it.

  • I capped the bottle, put it back in the drawer and wondered what I should do next. A good dick always has things to do. You've seen it in the movies.

  • If we had talking livers we wouldn't need A.A.

  • I decided to stay in bed until noon. Maybe by then half the world would be dead and it would only be half as hard to take. (...) I pulled the covers up to my neck and waited.

  • Then she walked in. Lady Death. She was dressed to kill.

  • "You're the perfect type, you're gullible, self-centered and have no character."

  • "Wait," I said, "bring me the change." "There isn't any change." "Then, consider your tip included."

  • "I got this ramrod here and I got to do something with it. I need flesh, not words!"

  • "Yours orders were No Sex with the Earthlings!"

Hvis du har lyst til å bli privatdetektiv, men ikke helt vet om det er noe for deg, så anbefales denne boka på det varmeste.

Inspirasjonskilden

Grunnen til at jeg lager en ufullstendig blogg er Roy Søbstads hjemmeside. Han har en fin blogg med kommentarer om det meste: musikk, film, tegneserier, livet i Kristiansand og andre ting som ikke interesserer særlig mange. Før het den ubrukeligblogspot.com, men nå heter den roysobstad.com

Jeg gikk på skole med Roy i gamle dager. Christoffer tipset meg om bloggen, og etter det har jeg blitt avhengig. Vær forsiktig med hvem du anbefaler roysobstad.com til

Sommerferie på Hamar

Jeg har sommerferie. Det har jeg hatt en god stund, mer enn en måned nå. Derfor er det kanskje ikke så rart at bloggen starter omtrent nå. Det er fint med sommerferie, men dagene kan bli litt lange.

For å få tiden til å gå har jeg begynt å male. Soverommet er blitt blått, gangen grønn og orange. Det blir veldig fint. Jeg begynner å bli litt lei av å male nå, så jeg må finne et nytt prosjekt.

Dagens store overraskelse: Magic med Count Basie er en tøff låt.

Velkommen til ny blogg

Hei, alle sammen. Nå er den ufullstendige bloggen oppe og går. Den har vært etterlyst av mange, og nå er ventetiden endelig over