30 juli 2005

Flere godsaker fra Arne Jonny

Arne Jonny aka razorhack har flere gode ting på lur. Jeg skal studere denne informative saken om sjekking grundig.

Gamle skrekkfilmer gratis!


Jeg hadde helt glemt archive.org helt til jeg leste bloggen til en som kaller seg razorhack. Saken er at der kan du laste ned masse gamle filmer helt gratis. Vi nevner i fleng: Dr. Caligaris kabinett, Nosferatu, The Brain That Wouldn't Die og drøssevis av andre mer eller mindre ukjente filmer.

Nakne tyskere

Når Thor og jeg var på tur til Tyskland ble vi en smule overrasket over hvor mange nakne folk det var på stranda. Gamle og ung, stygge og pene, sittende, liggende eller i gang med volleyball, frisbee eller bading.

Vi er ikke vant til sånt. Men nå har vi opplevd verden og er derfor ikke overrasket over å finne nakne tyskere på museum

Eurotrip teil 5

16 timer i bil.
Hva mer er det å si?
Det er langt fra Stralsund til Hamar.
16 timer er litt for lange dagsetapper når du er på bilferie - husk det.



Som en liten ekstra bonus fant vi selvsagt ikke igjen husnøkkelen etter bilturen. Etter at vi hadde endevendt bilen og rotet gjennom all bagasjen dukket den (selvsagt) opp på et helt naturlig sted.

28 juli 2005

Eurotrip teil 4

I dag var Thor og jeg i tårnet på Marienkirche i Stralsund. Det var skikkelig slitsomt å komme seg opp. 366 små trappetrinn (sikkert laget for små middelaldermennesker). Utsikten fra toppen av tårnet er flott. Du ser hele byen derfra. På bildene ser du Thor i tårnet (hvis du ser skikkelig godt etter) og utsikten fra tårnet.





Etter tårnturen dro Thor tilbake til stranden på Prora, mens jeg sørget for å holde grunnpromillen vedlike på en pub i havna.

Om kvelden var vi på Garagefestivalen. Jeg tror vi var på et hørespill, mens Thor er overbevist om at det var et foredrag. Uansett så fikk jeg ikke så mye ut av det. Foregikk stort sett på tysk. Tror det handlet om opptak av og kommunikasjon med utenomjordiske vesener og døde folk (for eksempel gjennom musikk) og dokumentasjon av ditt eget liv som en måte å leve evig på. Det hele var litt søkt, men jeg skjønte som sagt nesten ikke et ord av det som ble sagt.

27 juli 2005

Eurotrip teil 3

Vi har vært noen dager i Stralsund. Bor på Peers Haus som er et skikkelig smakløst lite motell. Alt her er i en skikkelig cheesy, billig maritim stil med blått og gult som gjennomgangsfarger og hauger med billig nips rundt omkring.

I dag var vi på Prora. Der er det en svær sandstrand med nakne tyskere på. På tredvetallet bygde Hitler et fem kilometer langt feriested til det tyske folk på Prora. Bygget står der fortsatt. Russerne prøvde å sprenge det, men måtte gi opp. Nå står det for det meste tomt. Det er et par museer og kaféer, et vandrerhjem og noen småbutikker, men det er jo ganske lite i et fem kilometer langt fem-etasjers hus...

Etter å ha vært på Prora dro vi opp til en nasjonalparken Jasmund på Rügen for å se på Köningsstuhl. For å komme dit må du gå et par kilometer gjennom en fredet skog. Det er en veldig fin spasertur. Skogen er helt annerledes enn i Hedmark. Mye åpnere og grønnere - omtrent som på tysk film...

Etter hvert kommer du til utsiktspunktet, og da får du vite at det koster seks euro å komme inn. Skikkelig dårlig stil, og da hjelper det ikke at billetten inkluderer omvsining, multivisionsshow og tilgang til lekeland... Utsikten var forresten heller ikke verd spaserturen. Vi sto på en klippe som var omtrent 180 meter over havet og stirret ut over havet. Jeg tror det var mye finere nede ved havet, under klippen. Derfra kunne man sikkert se opp på kalksteinklippen som vi sto på (og derfor ikke kunne se) i tillegg til å se utover sjøen. Det skal visstnok være masse fossiler blant steinene nede på stranda.

Oppdatering: Thor og jeg har evaluert turen og kommet fram til at vi hadde planlegt fryktelig dårlig. Jeg ser for eksempel nå at billettprisen i Jasmund står på hjemmesiden...

25 juli 2005

Eurotrip teil 2

Dra aldri til Neustadt! Etter et par dager i København, som er en kjempekul by, var Neustadt en skikkelig nedtur. Vi hadde vel egentlig ikke trodd at det skulle være noe spesielt heller, men vi hadde ikke forventet en liten, steindød by med overprisede hoteller og kjipe restauranter.

Vi skal dra videre til Stralsund så fort som mulig.

24 juli 2005

Eurotrip teil 1

Det er ikke noe tull når Thor og Tore skal ut på tur. Vi starter selvsagt med å få med oss en gudstjeneste. Thor spilte koraler og koste seg, men jeg snek meg unna hele greia. Det er mulig at Gud straffer meg for det, men jeg har hørt at han er blitt mer vennlig innstilt over for menneskene på gamle dager.

Uansett så startet vi med gudstjeneste i Oslo før vi la ut på den utrolige reisen til Europa. Vi skal besøke mange spennende land: Severige, Danmark og Tyskland. Møte mennesker fra fremmede kulturer og snakke språk vi verken forstår eller kan gjøre oss forstått på. Dette blir stort. La oss håpe Europa er klare til å ta imot oss.


Vi har kjørt gjennom Sverige og er nå i København. Her har vi møtt en jente som Thor kjenner fra Sør-Afrika. Hun er kanadisk og heter Jody Boffa. Hun er en veldig hyggelig jente, og har latt oss overnatte på en studentheim til i morgen.

Høydepunktet på turen nedover var når vi kjørte over Øresundbrua. Den var litt kortere enn vi hadde trodd, men det var moro lell. Brua er ikke 16 km lang som mange sier. Den er bare 8 km lang - det er 4 km på den kunstige øya Peberholm og 4 km tunnel, noe som tilsammen selvsagt blir 16 km.

Den største nedturen kom rett før høydepunktet. Vi tok oss nemlig tid til å kjøre til utkikkspunktet hvor utsikten til brua skal være fantastisk. Det ingen hadde fortalt oss var at vi måtte kjøre langt og lenger enn langt inn i den svenske landsbygda for å finne en liten parkeringsplass med utsikt over brua; og utsikten var heller ikke noe særlig å skryte av.

En annen morsom ting var når Thor skulle lage mat i regnet. Han har ikke vært på skikkelig bilferie før, så jeg følte at vi måtte stoppe på en skikkelig rasteplass å lage mat i regnet slik at han skulle få skikkelig bilferiefølelse.





Nå skal vi ut å drikke øl på en københavnerkneipe som heter Under Stellet. Festlig navn på en pub, så dette blir sikkert strålende.

22 juli 2005

hvordan skrive blogg

Jeg har akkurat lest en blog om hvordan man skal skrive blogg. Det var ganske deprimerende lesning ettersom jeg nesten ikke gjør noe av det han sier at jeg skal gjøre.

Spørsmålet er om jeg skal legge meg på hans mal eller bare drite i det?

oppdatering: Lurer på om blog blogg er et godt eksempel på at jeg ikke følger punkt 10 i manualen hans?

21 juli 2005

Garage - en festival i Stralsund

Har du noen gang hørt om en festival som heter Garage? Har du vært på denne festivalen? Den foregår i Stralsund, Tyskland, og det virker som den er noe jeg kunne tenke meg å dra på, men hvem vet. Programmet ser kult ut.

Sjekk ut hjemmesiden og gi meg beskjed hvis det er noe du har hørt om før. Det går da ikke an at en slik festival er fullstendig ukjent?

Hardkokt språk på norsk

Det er ikke enkelt å skrive bandittspråk på norsk. Med bandittspråk mener jeg en slik språkføring som Bukowski og Chandler har på engelsk. Derfor er det ofte ganske trist å lese disse forfatterne i norske oversettelser. Når Olav Angell oversetter Chandler og skriver at en dame er "et rødhåret nummer med lummert blikk", så låter høres det verken særlig tøft eller autentisk ut. Jeg skriver ikke dette for å henge ut Angell, han er en fin oversetter og forfatter, men for å illustrere at det ikke er så lett å skrive "hardkokt" på norsk.

Akkurat nå leser jeg Stavangertrilogien til Arild Rein og der har jeg før første gang funnet en som klarer dialogen på tøff måte. Det blir litt repeterende med den stadige banningen, men barskt språk er jo i grunnen ganske ensformig. Han får til å balansere hårfint mellom et språk som både skal virke troverdig og hinte til inspirasjonen fra amerikansk hardkokt krim. Boken er en sann orgie i banning og skjellsord, samtidig som den har en rekke av de mer eller mindre vellukkede metaforene som spesielt Chandler er berømt for.

Jeg hadde hørt at Stavangertrilogien var knallbra, men jeg trodde ikke helt på det. En tøff bok fra Stavanger? Hvem har hørt om det før? Det ser ut som jeg har hørt om en nå. Spennende handling, tøft språk, noen litt ensformige og forutsigbare partier, men og partier som er skikkelig morsomme. Fokuset ligger på historiene og "livsvisdommen" småbandittene deler med hverandre og det synes jeg er bra. Vold og action gjøres gjerne unna i løpet av et kort avsnitt.

Hurra for Arild Rein! Vi feirer dette med tre tilfeldige sitater fra Hundedagane som er den første boka i Stavangertrilogien.

  • Faen ikkje ein kjeft som er så jævla misnøgde, så jævla kravstore, så jævla utakksame, så jævla dumme, så jævla griske og frekke som dei gamle. Ingen.


  • Sola slo imot han som ei spyttklyse då dørene på Kilden kjøpesenter gjekk opp.


  • Faen trur dei me er laga av? sa Stakan. Er det eg lurar på. Trur dei me skit pengar, eller? (...) Skal seia deg ein ting Jonny: Om ekskrementane våre nokon gong fekk verdi, ville me som faen ikkje har nåla i veggen, bli fødde utan ræv. Kan du banna på.

19 juli 2005

Den nye sitatmaskinen

Den finske lyrikeren Pentti Saarikoski satt nok ofte og grunnet over ting og tang. Det er sannsynligvis derfor han kom opp med en god del setninger som egner seg godt som sitat eller ordspråk. Hør bare på dette:
  • Den som er på vei langt bort
    bærer også med letthet sin bagasje

  • Man må skrive litt om alt
    eller alt om litt

  • Vi, som er kommunister
    må bygge et kloster
    for tankens ikoner

  • Diktet må elske, spise og drikke, sove som en stein,
    banne og le og gråte
    menneskelig

  • Homer
    ble kalt blind
    fordi han var så skarpsynt

18 juli 2005

Nytt og bedre liv

I dag har jeg startet et nytt og bedre liv. Har prøvd å gjøre en del ting som jeg har utsatt.

Startet dagen med å prøve å få fikset sidespeilet på bilen. Det ble knust en gang i fjor sommer, men jeg har ikke fått somlet meg til å fikse det ennå. Bilbutikken hadde det ikke på lager, men de regnet med å få det inn til i morgen. Verre var det ikke, men det har blitt utsatt ganske lenge.

Etterpå gikk jeg på biblioteket og lånte et par reisehåndbøker om Tyskland. Jeg skal sannsynligvis reise dit om en uke, men har ikke helt kommet i gang med planleggingen ennå. Nå har jeg i alle fall et par bøker med tips.

Jeg syntes jeg hadde fått gjort en del allerede, men dagen var fortsatt ung. Derfor begynte jeg å planlegge korpssesongen for skolekorpset. Kjøpte et lass med noter for noen uker siden som jeg kikket litt på. Sesongen blir fin. Masse ålreit musikk. Har til og med arrangert litt for aspirantkorpset i dag. Da oppdaget jeg at Finale fortsatt ikke virker som det skal. Det ser helt fint ut på skjermen, men utskriftene blir dårlige. Alt for tynne linjer og notehalser (selv om jeg har bedt programmet så pent jeg kan om å lage dem litt tykkere). Skjønner ikke helt hvordan jeg skal få fikset det.

Tre bra ting på en dag. Det blir spennende å se fortsettelsen...

17 juli 2005

Noen søndager er litt ugreie

I dag skulle jeg egentlig ha gjort ganske mye. For det første skulle jeg stått opp ganske tidlig. Det gjorde jeg ikke. Deretter skulle jeg vært på øvelse med disco-bandet. Der møtte jeg opp, men måtte bare gå igjen med en gang.

Deretter kjøpte jeg to aviser som jeg skulle lese. Det ville være en stor overdrivelse å påstå at de er akkurat gjennomlest, men jeg har sett på bildene.

Det eneste jeg klarte ganske bra var å time middagen. Rester fra igår, men maten var ferdig til akkurat riktig tid.

Etter middagen gikk Thor og jeg på Odden for å bade. Det var en fin tur. Thor badet, men jeg bare så på vannet.

Ettermiddagen og kvelden har gått med til å høre på musikk og lage en gmail-konto.

Når jeg leser over dette ser jeg at jeg har fått gjort ganske mye i dag. Det eneste som mislyktes skikkelig var øvelsen, og det beklager jeg, og avislesningen. Bortsett fra de to tingene har jeg gjort akkurat det jeg pleier å gjøre på en søndag. Da trenger jeg kanskje ikke å slutte å drikke likevel, men jeg må få understreke at det er skikkelig lenge siden jeg har vært så bakfull

13 juli 2005

Moro med McDonaldssang

Alle kjenner vel nå til adbusters og vet hva de driver på med. De lager reklame som formidler det motsatte av vanlig reklame. Annonsene deres er gjerne nesten identiske med de originale reklamene, men med en eller annen "feil" som gjør at budskapet blir endret.

McDonalds har av gode grunner vært en av favorittmålene til adbusters og det finnes utallige versjoner av logoen og forskjellige slagord og reklamekampanjer som har blitt ramponert av adbusters.


For et par dager siden var jeg på McDonalds sammen med Ståle, og da så vi at de har begynt å adbuste seg selv. De har nemlig hengt opp McDonalds-happy-meal-sangen med noter. Jeg vil oppfordre alle notekyndige til å skynde seg å se den før de oppdager hva de har gjort. Det er en fantastisk rytmisk utfordring å komme seg gjennom denne sangen. Den ser så tilforlatelig ut, men den er egentlig knallvanskelig.

Jeg har ikke bilde av sangen, men det skal jeg prøve å skaffe.

Siste nytt: I dag (søndag 17.) var jeg innom McDonalds igjen. Denne gangen for å kjøpe milkshake. Sangen henger der fortsatt...

Er det verdt det?

Jeg har nå lagt til en liten poll på venstre side. Der kan du svare på forskjellige spørsmål. Når du har svart på spørsmålet kan du se hvor mange andre som svarte det samme som deg. Moro for noen kanskje?

Ulempen er at det kommer opp reklame for forskjellig dritt hele tiden. Så det jeg lurer på er om det er verdt det? Moro med konkurranser, men du vinner jo ingen ting på denne konkurransen. Drit kjedelig med popupvinduer som reklamerer for ting du ikke trenger. Derfor er det mulig at jeg bare skal ta bort spørreundersøkelsene, men jeg vet ikke helt.

Nå er det ikke alle som blir plaget av popupvinduer. Både på Safari og Firefox er det mulig å blokkere de, men jeg tror ikke det er mulig på alle nettlesere.

Oppdatering: Jeg ble lei av polls, spesielt når det førte til et popuphelvete av en annen verden, så fra 6. august er det ikke lenger noen meningsmålinger på denne siden.

10 juli 2005

Mårhund

Marius hadde for noen år siden en hjemmeside dedikert til mårhunden. Det har skjedd en del på mårhundfronten siden den tid.

Miljøverndepartementet har laget en side som heter Miljøstatus. Der kan vi blant annet lese dette: "Når det gjelder mårhund, er det er uvisst om den har klart å etablere seg hos oss ennå, men det foreligger ubekreftede meldinger om etablering på Finnskogen i Hedmark." Dette er jo ganske spennende. Noe av det siste Marius skrev om var jo nettopp muligheten for at mårhunden kan etablere seg på Finnskogen.

Forøvrig kan vi melde om at mårhund nå er fritt vilt året rundt. Ser du en mårhund, så er det bare å fyre løs! Unntaket er hvis den står i et nettingbur, for da skal den sannsynligvis slaktes snart uansett.

Over til hyggeligere ting. Mårhunden er som kjent et vakkert dyr. Du kan se bilder av den på biopix.dk. Det er riktig nok ikke bilder av mårhund i fri dressur, men det mange og fine bilder.

For deg som ennå ikke vet hva mårhun er så henvises du til caplex og canids.org. Kortversjonen er at det er en slags hund som er omtrent like stor som en rev. Den lever egentlig i Russland og Kina, men det er noen streifdyr i Norge. Siden den egentlig ikke skal finnes i Norge, så er det mange som er litt bekymret for hva som vil skje hvis den etablerer seg her.

For å oppsummere: det finnes fortsatt ingen fullgod nettside om mårhund. Siden til Marius hadde en viktig funksjon, og jeg regner med at det er mange nettbrukere som savner den.

Er det en bra eller en dårlig bok?

Jeg begynte å lure litt på om Extremely Loud & Incredibly Close er en bra eller en dårlig bok. Derfor sjekket jeg opp litt hva slags anmeldelser den har fått i norske aviser.

Dagbladet har overskriften "Gutten i terrorøyken" og oppsummerer selv omtalen med setningen "11. septemberroman som både er ekstremt forførende og utrolig fascinerende." Det er en utelukkende positiv anmeldelse. Alt med boka er bra mener Inger Bentzrud. Enkelte andre kicker på bruken av typografiske virkemidler, men hun synes at det "funker bra og gir teksten liv og spenst".

I VG er May Grethe Lerum om mulig enda mer positiv. Hun gir den ternigkast seks og avlsutter med: "Dette er rett og slett en vidunderlig god historie om mennesker, og et av de beste barneportretter denne anmelder har lest. Dertil er boken full av poetiske uttrykk, også i form av foto, illustrasjoner og andre grafiske konstruksjoner. Når så oversettelsen synes å sitte perfekt (denne anmelder har ikke lest originalteksten), kan man lite annet ønske seg av en lesestund. "

Men, det er ikke alle som er like fornøyd. Trond Haugen i Dagsavisen synes at det er "en ambisiøs, men kjedelig roman om 11. september". Det aller kjedeligste med romanen er at Safran Foer tyr til alle de triksene han kan komme på. Noen av de Trond Haugen nevner er: "Oskars beretning er flettet sammen med andre traumatiske beretninger. En rekke fotografier i boka tematiserer ordenes begrensning, uten egentlig å si noe mer enn det. De typografiske mellomrommene i bestemorens beretning til Oskar markerer en form for taushet som kanskje finnes på baksiden av ordene. Den tilbakevendte bestefarens stumhet – han kan ikke snakke, bare skrive – vitner om hans traumatiske erfaringer fra bombingen av Dresden etc. etc. Det finnes et par helt hvite sider i romanen. Og det finnes et par sider skrevet i telefontallkode." Dette holder ikke, synes han. Det blir mye overflate og lite innhold. Det må forøvrig nevnes at det ser ut som om Trond Haugen er den eneste som har lest boka både på engelsk og norsk.

Det som overrasket meg mest når jeg leste de forskjellige anmeldelsene, var at Anne Merethe Prinos i Aftenposten leverer en anmeldelse som ikke er spesielt begeistret. I god Aftenpostentradisjon skriver hun selvsagt om en annen bok enn den hun skal anmelde, men hun oppsummerer med å si at: "Den prekære usikkerheten og ambivalensen som det gjennomgripende motivet legger opp til, blir med andre ord ikke fulgt opp på et mer overordnet nivå. Og det innebærer i siste instans at historien om Oskars sorgarbeid vanskelig kan leses som noe annet enn akkurat det."

Morgenbladet nekter jeg å lenke til, ettersom de ikke har alt stoffet fritt tilgjengelig. Det synes jeg er en skikkelig uting. Når du først legger ut noe på internett, så bør det være slik at alle kan få tak i det uten å betale. Anmeldelsen i Morgenbladet er nesten like negativ som den i Dagsavisen. Overskriften er "Ekstremt velskrevet og utrolig maniert". Vigdis Ofte mener at boka har sine gode sider, men hoved inntrykket blir likevel "at forfatteren gjennom et manisk fotografisk og typografisk effektmakeri forsøker å kompensere for - eller distrahere leseren bort fra - en substans som aldri helt etableres på innholdssiden." Hun sier vel i korte trekk mye det samme som Trond Haugen i Dagsavisen: det blir litt mye overflate og lite innhold.

HVa blir så konklusjonen på denne kjappe gjennomgangen av anmeldelsene? Det ser ut som om det jeg sitter med er en god bok i sjangeren populærlitteratur, men at det slett ikke er noen tungvekter. Det er tydelig at de typografiske effektene som jeg synes var ganske kule, ikke er annet enn "ganske kule". Boka har ikke nok substans - noe jeg aldri helt har forstått hva er. Kanskje substans betyr det samme som mat for hodet. Mat kjenner jeg godt til. Mat er viktig, så hvis substans er det samme som mat, så er substans også viktig.

Knallhøyt og kjempenærme

Før jeg skulle skrive noe om Extremely Loud & Incredibly Close søkte jeg litt på nettet. Da fant jeg til min overraskelse ut at Jonathan Safran Foers har blitt utsatt for en ganske heftig hat og bakvaskelseskampanje etter at han fikk forsiden på New York Times Magazine. Dette skjedde sikkert i forbindelse med at boka ble lansert i USA, jeg vil gjette i februar/mars. Kombinert med noen dårlige anmeldelser (blant annet i det samme bladet) innledet dette noe som etter hvert ble ganske stygt.

Jeg lurer på hvorfor det skjedde. Boka er ikke spesielt dårlig, den er vel heller over gjennomsnittet bra, så det er ikke kvaliteten som burde få folk til å gå amok. Jeg tror det skyldes to ting. For det første at Safran Foers er født i 1976. Det betyr at han nesten per definisjon er for ung til å kunne skrive god litteratur. Da er han nemlig fortsatt yngre enn de fleste journalistene og anmelderne (som selv gjerne ville vært forfattere). At han i tillegg velger å gå ut med en ganske høy mediaprofil gjør han til et lett mål for sinte og desillusjonerte skribenter. Den andre grunnen til at han fikk hard medfart er nok valget av tema i Extremely Loud & Incredibly Close (eller Extrememly Cloying & Incredibly False som en anmeldelse i New York Press har som overskrift) handler om terroraksjonen mot Twin Towers i New York 11. september 2001. Han skriver om en gutt som forsøker å forsone seg med at faren er død. Dette kombinerer han med en eldre manns forsøk på å komme over at han mistet kjæresten og sitt ufødte barn under de alliertes bombing av Dresden i 1945. Historiene er ganske like, det er liv som går fra perfekt til katastrofe på null tid og uten at de involverte kan gjøre noe fra eller til, men det er mulig at man fortsatt må trå veldig varsomt når det blir snakk om 11. september i New York.

Boka er full av bilder, understrekninger og andre grafiske fiksfakserier. Det kan også være en grunn til at han blir hatet. For purister er dette selvsagt virkemidler man skal bruke varsomt og med omtanke. Safran Foer bryr seg ikke så mye om det; han bruker alt han kan komme på. Han er ikke redd for å bruke teknikkene, og han er heller ikke redd for å gjenta det noen ganger. Bildene ser ut som de er hentet fra internett (han bruker blant annet dette bildet av Laurence Olivier som Hamlet) eller med kameraet som gutten har med seg rundt omkring. Jeg synes det er moro med forfattere som leker med bokformatet. Safran Foer gjør det kanskje litt mer enn mange andre, men jeg synes ikke han overdriver det.

Boka er oversatt til norsk. Jeg ville ikke anbefale noen å lese den på norsk. Det er mulig at oversetteren har klart noen av de problemene det må medføre, men selv i fullprisutgaven av boka har de ikke tatt seg råd til fargetrykk på alle sidene som skal være i farger. Uten fargene forsvinner noe av poenget og da er det bedre å kjøpe en engelsk paperback til under halve prisen.

04 juli 2005

Elektrosjokk er tingen

I USA Today kan du lese om hvordan kinesere behandler spilleavhengighet hos barn og ungdom.

Blant høydepunktene nevner vi
  • akupunktur
  • mystisk dop
  • elektrosjokk
  • sport
I tillegg har de litt samtaleterapi og andre mer tradisjonelle metoder.

Personlig har jeg mest tro på elektrosjokkene. Det er mulig at mystisk dop som skal "adjust the unbalanced status of brain secretions" også kan funke, men jeg tror elektrosjokk er tingen. Gi de et skikkelig støt hver gang de nærmer seg en maskin. Er det ikke slik vi lærer hunder å bli sauereine?

I got hired for most of my gigs in bed


Blaire Tindell har skrevet en bok om det knallharde musikerlivet. I følge henne skal det være masse gruppesex og narkotika blant oboister og andre klassiske utøvere. Disse avsløringene kommer i boka Mozart in the Jungle - Sex, Drugs and Classical Music. I tillegg har hun funnet ut sjokkerende ting som at kulturlivet er styrt av pengesterke, innflytelsesrike pamper og at det nesten ikke finnes kvinnelige dirigenter.

Boka har ikke kommet på norsk ennå, det gjør den vel sikkert aldri, men du kan få tak i den hos amazon.

Jeg fikk høre om boken når jeg leste litt i Jyllandposten. Det er nok en avis som sikkert både du og jeg kunne lese litt oftere, blant annet fordi de har mange og av og til veldige gode konsertanmeldelser.

Doktor Munk lever!

- Hei du, sa han. - Skal du ta deg ein dram?
- Nei takk.
- Nei takk? Kva er det med deg, er du homo eller noko slikt?
- Det er for tidleg på dagen.
- Eg trudde ein dram smakte det same når som helst på dagen, sa han. - Ja ja, eg kan vel ha tatt feil.


Slik var det første møtet med doktor Munk. I likhet med mange andre har jeg gått ut fra at han var forsvunnet for godt, men det stemmer ikke.

Hvis du ikke husker hvem doktor Munk er, så må du lese Sveve over vatna og Doktor Munks testamente av Hovland på nytt. For å hjelpe deg litt på veg tar jeg med Are Kalvø sin beskrivelse av doktor Munk. Det er foreløpig den mest presise beskrivelsen av doktor Munk jeg har funnet: "norsk litteraturs tøffaste figur: Sauebonden, rockaren, nærradioprogramleiaren, filosofen og entertaineren Dr. Munk."

Hvor er det så vi finner doktor Munk? Jo på www.ufjelg.org/drmunk.

02 juli 2005

Krillfest

Jeg har besøk av Jørgen. Han har gjort meg oppmerksom på at rekefest kan kalles krillfest. Det føyer seg inn i rekken grillfest, drillfest...

01 juli 2005

Det er tid for storvask

Bang and the Dirt is Gone!


Jeg har i lengre tid drevet med maleprosjektet mitt. Det har har ført til to ting:
  1. veggene og taket har skiftet farge

  2. gulvet er skikkelig skitten, badet nedgrodd og det er støv overalt
Derfor skal jeg gå i gang med et størrre vaskeprosjekt. I tillegg til mitt allerede rikholdige utvalg av helseskadelige og sterke såpeprodukter har jeg gått til innkjøå av et vaskemiddel som heter Cillit BANG. På flasken står det at det irriterer øyne og huden, at flasken skal kastes som fralig avfall etter bruk og at de anbefaler bruk av vernebriller eller ansiktsskjerm. Dette ser ut som et solid rengjøringsmiddel som både gjør rent og dreper alt som er i nærheten.

Hvis det ikke fungerer som vanlig rengjøringsmiddel skal jeg lage en bombe av det og sprenge den på badet!