Frode hadde nettopp bursdag og jeg kjøpte Den stille pige av Peter Høeg i gave. Nå begynner jeg å lure på om det ikke var så lurt. Jeg visste at den hadde fått litt blandet mottagelse og at den var hypet mer enn sunt er for en roman, men jeg trodde allikevel at det var en ålreit bok. Det var før jeg leste Trond Haugens anmeldelse i Dagsavisen. Han er en ålreit kar, selv om han er litt streng noen ganger, så når han skriver følgende i anmeldelsen sin, bør man kan kanskje ta det til etterretning:Nå er riktignok ikke Peter Høegs «Den stille pige»
en total katastrofe av en bok. Det er bare et vanvittig misforhold
mellom bokas kvaliteter og den oppmerksomheten den får. Og dette
misforholdet irriterer meg. Fordi det er umulig å slippe unna uten å la
være å forholde seg til boka, uten å fatte et personlig vedtak om at
man ikke har tid til slikt tull, fordi det tar tid å forklare hvorfor
denne boka ikke er så bra, og siden tida går i et bankende kjør, så
burde man strengt tatt ikke bruke tida si på slike romaner.Jeg mener ikke dette som en aggressiv kritikk av Peter Høegs «Den stille
pige», snarere som et oppriktig og humanistisk begrunnet tips til
avisens lesere. Les en god bok i stedet. Avbestill boka når den kommer
i norsk oversettelse i bokklubbene til høsten. Ikke tro på bokhandlerne
som roser den; de er ute i andre ærend. Ikke hør på de anmelderne som
mener at Høegs pastisjaktige språk antakeligvis er et helt bevisst
forsøk på å kritisere et eller annet ved dagens litteratur; de tar
feil. Og for all del, ikke fall for fristelsen til å tenke at en
kritisk avvisning av denne romanen nettopp er bevis på at Høeg har
skrevet en interessant roman som vekker sterke følelser; for denne
anmeldelsen er ikke skrevet med sterke følelser, den er skrevet med en
blanding av oppgitt irritasjon og fryd.
Andre anmeldelser, noen som liker boka og andre som hater den:
Jeg vet ikke helt. Kjøpte boka til Frode, men det kan jo hende at jeg får låne den etterhvert.
SvarSlett