Det startet litt forsiktig med Ivan Turgenjevs Asja. En tafatt mann mister sin elskede Asja fordi han ikke får ut finger'n på det avgjørende tidspunkt. Hun forsvinner ut av livet hans for alltid.
- Ok, tenkte jeg, det er sikkert bare tilfeldig at den første boken jeg leser etter Søsknene Tanner handler om dette. Gå på neste bok med friskt mot.
Jeg har lenge tenkt på at jeg burde lese litt mer av Tsjekhov, og for Tsjekhoventusiaster var jo årets Mammutsalg en liten fest. Anledning bød seg en natt jeg ikke fikk sove (selv ikke På sporet av... hjalp). Novellen het "en kjedelig historie", noe som borget for en rask innsovning. Dessverre var det ikke en kjedelig historie, men en flott novelle om en tafatt professor og hans ganske late og ytterst fascinerende datter Katja. Enda verre ble det i "Ariadne", hvor Sjamokhin blir fullstendig slavebundet av Ariadne (som han etterhvert ikke engang elsker). Nå hadde jeg skjønt tegningen og når jeg var kommet til "Om kjærlighet", så var det ingen overraskelse at Alekhin kom til å bli forlatt av Anna Aleksejevna uten at han tok tak for å få ordnet opp i ting.

"Dansepianisten" er en variasjon over samme tema, "Kosakken" likeså og når jeg kom til "Morsmålslæreren" var jeg så forutinntatt at jeg nesten ikke merket at jeg nesten ikke merket at han faktisk giftet seg med drømmekvinnen og fikk et godt liv. Novellen ender selvsagt ikke lykkelig, han begynner nemlig å tanke over hvordan livet hans egentlig er. Det er farlig å tenke for mye på slike ting; de aller fleste vil nemlig oppdage at det er fylt av meningsløse ting og nesten blottet for det du egentlig brenner for.
Boktipset kan dermed oppsummeres slik: vil du lese om tafatte menn og sterke kvinner, så les noveller av Tsjekhov.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar