Det finnes selvsagt et utall romaner som kan få deg til å tvile på meningen med livet. Du vet sikkert om noen gode slike romaner, men skulle det allikevel være behov for påfyll i hylla for depressive, tunge, europeiske romaner som tar fra deg troen på deg gode i menneskeheten, så har jeg to gode tips.
Thomas Bernhard
er vel etter hvert blitt et ganske kjent navn. Denne karen blir aldri lei av å fortelle historier om desillusjonerte intellektuelle som av en eller annen grunn har flyttet ut på landsbygda. Der går de til grunne mens de strever med et eller annet stort og vanskelig problem (som alle rundt dem synes er bare tull og tøys). Den siste bokan av Bernhard som jeg leste var Forstyrrelse. Der møter vi en gal fyrste som sitter oppe på slottet sitt og ser på livet som et langsomt selvmord.
Robert Walser
er kanskje et litt mer ukjent navn. Han kommer fra Sveits og rakk bare å skrive noen få bøker før han ble gal og innlagt på sanatorium. Hans vri er ganske fin. Karakterene hans er nemlig ekstremt underdanige. Gjennom å gå inn i tjenerrollen unngår man å måtte ta valg og ha meninger. Dermed kan man leve et fullstendig amoralsk liv uten at noen klandrer deg for det. Akkurat nå leser jeg Søsknene Tanner, men jeg har ingen problemer med å anbefale Jakob von Gunten. Begge bøkene er utrolig triste, melankolske, deprimerende og utrolig morsomme. Walser er kanskje den eneste morsomme sveitseren jeg vet om.
Thomas Bernhard
er vel etter hvert blitt et ganske kjent navn. Denne karen blir aldri lei av å fortelle historier om desillusjonerte intellektuelle som av en eller annen grunn har flyttet ut på landsbygda. Der går de til grunne mens de strever med et eller annet stort og vanskelig problem (som alle rundt dem synes er bare tull og tøys). Den siste bokan av Bernhard som jeg leste var Forstyrrelse. Der møter vi en gal fyrste som sitter oppe på slottet sitt og ser på livet som et langsomt selvmord.
Robert Walser
er kanskje et litt mer ukjent navn. Han kommer fra Sveits og rakk bare å skrive noen få bøker før han ble gal og innlagt på sanatorium. Hans vri er ganske fin. Karakterene hans er nemlig ekstremt underdanige. Gjennom å gå inn i tjenerrollen unngår man å måtte ta valg og ha meninger. Dermed kan man leve et fullstendig amoralsk liv uten at noen klandrer deg for det. Akkurat nå leser jeg Søsknene Tanner, men jeg har ingen problemer med å anbefale Jakob von Gunten. Begge bøkene er utrolig triste, melankolske, deprimerende og utrolig morsomme. Walser er kanskje den eneste morsomme sveitseren jeg vet om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar