Tropismer og gullfrukter

Når jeg først begynner å fable om at jeg er nødt til å begynne på nytt igjen, så er det vel ikke mer enn rett og rimelig at jeg skriver litt om de tingene jeg hadde glemt.

Jeg hadde ikke glemt hva tropisme betyr. Min nye favoritt blant finn-ut-ting-sidene er answers.com. Der forklares tropisme blant annet som: The turning or bending movement of an organism or a part toward or away from an external stimulus, such as light, heat, or gravity. Det husket jeg som sagt, men hva var det jeg hadde glemt?

Jeg hadde glemt at Sarraute i Gullfruktene ikke bare skriver om hvordan oppfatningen av en roman kan endre seg over tid, men at hun også tar opp temaer som makt(misbruk) gjennom språk og retorikk, språket som et gjemmested og et sted for (falsk?) selvrepresentasjon, og som om ikke det var nok skriver hun utrolig bra om det ikke helt perfekte kunstverk; kunstverket som er helt ålreit, men langt i fra perfekt.

Språk handler også om å ville gjøre andre til lags. I Tropismer får vi et tyvetalls eksempler på mennesker som på forskjellig vis handler på en spesiell måte, enten fordi de tror det vil glede andre, eller fordi de tror det er forventet av dem, eller fordi de er opplært til det osv. De handler kanskje mot sin natur, men samtidig så er det kanskje i vår natur å handle mot vår natur, når vi tror det er forventet av oss å gjøre det?

Sarraute minner meg på ting jeg hadde glemt. Om det ikke var helt glemt, så lå det i alle fall ikke helt fremst i bevisstheten.

Tilbake til start

Etter å ha rotet rundt med mange slags forskjellige bøker og forfattere, har jeg nå funnet ut at jeg må tilbake til start. Om ikke helt tilbake til starten (noe som ville involvere Hardyguttene og en del andre ting jeg gjerne vil slippe), så et godt stykke tilbake; Øystein Lønn må leses på nytt, den franske nyromanen gjenoppdages og kanskje til og med Tor Ulven skal få stå opp fra de døde en stakket stund.

Jeg er skikkelig lei av å lese halvbra, nye og spennende bøker. Derfor skal jeg bevilge meg en periode med moderne kvalitetslitteratur. I tillegg til at jeg er lei av Eggers & co, så tror jeg at det er noe jeg misforsto for 5 år siden (det er fem år siden jeg leste disse folka skikkelig), og jeg skulle gjerne likt å se om jeg leser alt annerledes nå. Foreløpig ser det ut som om jeg ser ting ganske annerledes.

Har ikke kommet så langt, men har begynt med et par bøker av Lønn og Sarraute.