står jeg opp. Noe av det første jeg gjør er å se hva det egentlig var jeg skriv i går kveld. Det var ikke så ille. Ganske dumt og uinteressant, men slett ingen krise.
Jeg har som sagt begynt litt på nytt igjen. Derfor er det ganske sjelden jeg drikker, noe som kanskje kan forklare hvorfor jeg fikk så sterkt behov for plutselig å oppdatere bloggen.
27 november 2005
26 november 2005
ILdbeger
når jeg først skriver dritt: hva er dette ildbegeret som avisene skriver om? Er det noe viktig eller nok et kjipt PR-triks som DU biter på så det suser etter og du er ikke flau en gang - idiot
12 oktober 2005
Tropismer og gullfrukter
Når jeg først begynner å fable om at jeg er nødt til å begynne på nytt igjen, så er det vel ikke mer enn rett og rimelig at jeg skriver litt om de tingene jeg hadde glemt.
Jeg hadde ikke glemt hva tropisme betyr. Min nye favoritt blant finn-ut-ting-sidene er answers.com. Der forklares tropisme blant annet som: The turning or bending movement of an organism or a part toward or away from an external stimulus, such as light, heat, or gravity. Det husket jeg som sagt, men hva var det jeg hadde glemt?
Jeg hadde glemt at Sarraute i Gullfruktene ikke bare skriver om hvordan oppfatningen av en roman kan endre seg over tid, men at hun også tar opp temaer som makt(misbruk) gjennom språk og retorikk, språket som et gjemmested og et sted for (falsk?) selvrepresentasjon, og som om ikke det var nok skriver hun utrolig bra om det ikke helt perfekte kunstverk; kunstverket som er helt ålreit, men langt i fra perfekt.
Språk handler også om å ville gjøre andre til lags. I Tropismer får vi et tyvetalls eksempler på mennesker som på forskjellig vis handler på en spesiell måte, enten fordi de tror det vil glede andre, eller fordi de tror det er forventet av dem, eller fordi de er opplært til det osv. De handler kanskje mot sin natur, men samtidig så er det kanskje i vår natur å handle mot vår natur, når vi tror det er forventet av oss å gjøre det?
Sarraute minner meg på ting jeg hadde glemt. Om det ikke var helt glemt, så lå det i alle fall ikke helt fremst i bevisstheten.
Jeg hadde ikke glemt hva tropisme betyr. Min nye favoritt blant finn-ut-ting-sidene er answers.com. Der forklares tropisme blant annet som: The turning or bending movement of an organism or a part toward or away from an external stimulus, such as light, heat, or gravity. Det husket jeg som sagt, men hva var det jeg hadde glemt?
Jeg hadde glemt at Sarraute i Gullfruktene ikke bare skriver om hvordan oppfatningen av en roman kan endre seg over tid, men at hun også tar opp temaer som makt(misbruk) gjennom språk og retorikk, språket som et gjemmested og et sted for (falsk?) selvrepresentasjon, og som om ikke det var nok skriver hun utrolig bra om det ikke helt perfekte kunstverk; kunstverket som er helt ålreit, men langt i fra perfekt.
Språk handler også om å ville gjøre andre til lags. I Tropismer får vi et tyvetalls eksempler på mennesker som på forskjellig vis handler på en spesiell måte, enten fordi de tror det vil glede andre, eller fordi de tror det er forventet av dem, eller fordi de er opplært til det osv. De handler kanskje mot sin natur, men samtidig så er det kanskje i vår natur å handle mot vår natur, når vi tror det er forventet av oss å gjøre det?
Sarraute minner meg på ting jeg hadde glemt. Om det ikke var helt glemt, så lå det i alle fall ikke helt fremst i bevisstheten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)